Trist å være superelsker

Det fins superelskere av begge kjønn. De har draget og har hatt en drøss med sexpartnere. Men tror du at de er lykkeligere av den grunn? Å langt ifra.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ingen grunn til å misunne superelskerne. Mange er nemlig svært ulykkelige og lever triste liv. De er rett og slett livredde for nærhet.

Psykologiprofessor Bente Træen ved Universitetet i Tromsø har skrevet en vitenskapelig artikkel om superelskerne, sammen med sexolog Dagfinn Sørensen. Før helga holdt hun et foredrag om temaet for leger på Nidaroskongressen i Trondheim.

Drøss med damer

Alle kjenner eller har lest om Casanova-typer som har hatt en drøss med damer. Men det fins også kvinner som hele tida er på jakt etter en «one night stand».

Felles for mange av de mannlige og kvinnelige superelskerne er at de ikke våger kjærlighet av frykt for avvisning.

- En av de intervjuede i forskningsprosjektet sa det slik: Jeg er ferdig med disse parforholdsgreiene, så jeg plukker med meg blomstene som står i veikanten, sier Træen.

Svik i barndommen

- Hvordan blir man sånn?

- Det kan skyldes at man er svært redd for å bli sviktet av noen man knytter seg til. Et dårlig selvbilde spiller også inn. Alle mennesker er jo redde for å bli sviktet. Alle er redde for at vi en dag ikke er elsket. Men hos noen mennesker er den følelsen veldig grunnleggende. Det kan skyldes svik i barndommen, eller at man har opplevd et alvorlig svik i voksen alder. Barn kan beholde oppfatningen at «dette var min skyld». Dette barnet lærer ikke å sette pris på seg selv. Når man vokser opp, blir strategien å velge seg partnere hvor sannsynligheten er liten for at det går bra, sier Træen.

Håpløse forhold

- Mange av disse er attraktive personer. Selv om de ikke er flinke til å sette pris på seg selv, får de en type bekreftelse av at andre vil være sammen med dem. Det blir en dobbelthet i at du er attraktiv fordi du har draget, men den indre stemmen sier: «De skulle bare visst.» Derfor velger mange å gå inn i håpløse forhold. For eksempel der partneren er gift eller bor veldig langt unna, sier hun.

- Men mange «one night stands» trenger ikke å ha denne forklaringen: Når vanlige folk er mellom to forhold, er det akseptert at man har mange partnere fordi man leter etter en ny partner å være sammen med. De er knyttet til den romantiske ideen, men de har ennå ikke funnet kjærligheten, sier Træen.

Selvkontrollert

Etter å ha intervjuet en rekke kvinner og menn som har hatt mange partnere, har hun funnet noen karakteristikker: Casanova er svært selvkontrollert. Han er en porsjon narsissistisk, og motiverer samleiene sine både med nytelse og med behovet for driftenes utløp.

Kvinner har i alminnelighet mindre tykk forsvarsbarriere mot intimitet en menn. De deler oftere intime betroelser med hverandre.

Carmens forsvarsbarrierer blir mer «utvasket». Hun legger seg helt åpen og lar seg invadere, samtidig som hun ikke er i nærheten av å kjenne på sine egne behov.

Statistikken forteller at folk med mange partnere gjerne er urbane mennesker, de drikker alkohol, røyker og er oftere på bar en andre.

- Svaret for både Casanova og Carmen ligger i å våge å kjenne sine egne behov, sier Træen.

- Den største utfordringen når vi står overfor et nytt menneske, er å stille seg selv spørsmålet: «Hva er det denne personen har som jeg trenger?» For å kunne svare på det, må du vite hvilke behov du har. Det kjenner verken Casanova eller Carmen på, sier Træen.

Mindretall

Superelskerne utgjør bare et lite mindretall av befolkningen.

Træen mener antallet som har hatt et betydelig høyere antall partnere enn gjennomsnittet, ligger mellom tre og ti prosent av befolkningen.

To av tre superaktive er menn.

Langt de fleste av oss lever i stabile parforhold. 72 prosent av befolkningen har ikke hatt nye partnere det siste året.

FRYKT: Både kvinner og menn kan være så redde for å bli sviktet av partneren, at de ikke våger å gå inn i varige kjærlighetsforhold. I stedet flyr de fra blomst til blomst.