Triumfator fra Drammen

Navn: Tor Bomann- Larsen Alder: 48 Yrke: forfatter, tegner og maler

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Drammen er bedre enn sitt rykte. Noe annet ville vært en katastrofe, sier Tor Bomann-Larsen høyst edruelig dagen etter lanseringen av sin første roman, «Livlegen». Han har vært ute og hentet aviser, lest kritikkene og kan konstatere at de er overstrømmende.

«...romanen er fengslende lesning; og som stilist og historieberetter går Bomann-Larsen her på nytt triumferende ut av dysten med et stoff som en annen, mer rutinert romanforfatter kunne ha brukket nakken på,» skriver Øystein Rottem blant annet her i avisa.

Vår i særklasse fremste biograf begynte relativt seint å skrive. For det var maler han skulle bli og maler han var. Han studerte ved akademiet i Münster, hadde flere utstillinger og er innkjøpt både av Nasjonal- og Riksgalleriet. Studiene finansierte han ved å skrive historier om Donald Duck. Det er Bomann-Larsen Donald kan takke for at han kom til Finnmark. Men det var ikke han som første gang utstyrte Donald med ski.

Nettopp ski har ellers vært et bærende element i mye av Bomann-Larsens produksjon. Og Fridtjof Nansen. Bomann-Larsens postulat er at vi er alle skapt i Nansens bilde. Fordi Norge er så ekstremt lite, er vi blitt et ekstremt ensrettet land. Og vi er blitt som vi er blitt fordi Fridtjof Nansen ville ha oss sånn. Selv om Nansen var større enn virkeligheten i sin samtid, er han likevel blitt undervurdert i ettertid.

Bomann-Larsen er ikke ferdig med Nansen, selv ikke etter 40 helsider med tegneserie her i Dagbladet om Fridtjof og Hjalmar (Johansen) og tre tegneseriebøker. Hans neste prosjekt er den store biografien om kong Haakon og dronning Maud. Her spilte Nansen en helt avgjørende rolle. Bomann-Larsen har tidligere hevdet at Nansen i 1905 ble den gjenfødte vikingkongen og i den posisjonen satte premissene for Haakon den sjuendes kongerolle.

Bomann-Larsen har for lengst etablert seg som en av landets fineste, skarpeste og vittigste penner. Gradvis har tegningene måttet vike for skriving; nå tegner han bare en tegning hver søndag i Dagsavisen. Hans biografi om Roald Amundsen fra 1995 er blitt stående som en nyskaping i sjangeren, både fordi den dokumenterte at polarhelten på mange måter var det stikk motsatte av en helt, fordi den hadde en gjennomført dramaturgi som gjorde den ytterst spennende - og ikke minst fordi den var usedvanlig velskrevet. Mindre var ikke suksessen to år seinere med biografien om Sigurd Christiansen, som satte ny standard for den litterære biografien.