Tro og liv

Er «politisk korrekthet» en trussel mot retten til å være religiøs?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR TRO OG

politikk går hånd i hånd, kan det by på problemer, også nede på kontinentet. Altså ikke bare her oppe i det barbariske nord, der vi ikke klarer å ta inn over oss den respekten Vatikanet nyter internasjonalt, som Janne Haaland Matlary utrettelig har insistert på i det siste.

Rocco Buttiglione er mannen som var utpekt til å bli EUs justiskommissær. Nå kan hans kandidatur føre til en konstitusjonell krise i EU, ettersom et antatt flertall i parlamentet truer med å velte hele kommisjonen hvis Buttiglione blir stående som kandidat. For Buttiglione har, i tråd med sitt konservative katolske verdigrunnlag, påpekt at han mener kvinners plass er hjemme, der de bør konsentrere seg om å oppdra barna. I tillegg har han anført at homofili er en synd. Ikke en forbrytelse , riktignok, men en synd.

EN LANG REKKE

europeiske parlamentarikere mener slike uttalelser diskvalifiserer Buttiglione fra å være ansvarlig for justispolitikk i EU. Buttigliones støttespillere derimot, lar seg ikke skremme av noen homser: Ministeren Mirko Tremaglia hevdet likegodt at Buttiglione har blitt et offer for en europeisk lobby av culattoni , som vi kan oversette (kremt) med «rompis-lobbyen».

Mer tungtveiende argumenter finner vi blant de konservative katolikker. Mange roper opp om faren for at det «politisk korrekte» er i ferd med å gjøre det umulig å være kristen i dag. «Vi kan takke Gud for at anti-semittismen har forsvunnet, men den har blitt erstattet i vestlig kultur av anti-katolisisme,» skrev den kjente katolikken Vittorio Messori i en av Italias store dagsaviser.

Vår egen Janne Haaland Matlary var inne på det samme i et innlegg i Fedrelandsvennen i forrige uke:

«Denne uhyggelige intoleransen, som nå tydeligvis spesielt gjelder kristne i dette landet, kommer nok snart også til å gjelde alle religiøse mennesker.»

MEN ER DET HOLD

i de alvorlige påstandene? Er motstanden mot konservative kristne holdninger i politikken det samme som anti-religiøsitet? Neppe. Det er nemlig ikke slik at talsmenn og -kvinner for forstokkede syn på samfunnet, for eksempel på mennesker med andre seksuelle preferanser enn dem selv, har noen rett til å argumentere på vegne av en hel religion. Kommentatoren i den italienske avisa La Repubblica, Francesco Merlo, har nok rett når han trekker denne konklusjonen i sitt svar til de alvorstyngede støttespillerne til den utfryste Buttiglione: «Buttiglione har ingen rett til å påkalle Gud som garanti for det faktum at han kommer til kort i sin politikk, takket være sine fordommer. (...) For hans homofobe og mannsjåvinistiske Jesus er ikke de fleste kristne i Europas Jesus».