Trøbbelistan

Nesten fem år etter Talibans fall, er bomber og geværsalver igjen hverdag i Afghanistan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KABUL (Dagbladet): «Velkommen til Kabul». En smilende afghaner møter oss i Afghanistans hovedstad. Han heter Sherin og jobber for en internasjonal organisasjon med base i Kabul. Sherin har en lønn det går an å leve av, mens flesteparten av Afghanistans 31 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensa på to dollar dagen. Globale rankinger viser at landet fremdeles er nederst på rangstigen når det gjelder fattigdom, sult, dårlig helse og forskjeller mellom kjønnene.

ETTER TALIBANS fall i 2001 har det internasjonale samfunnet bidratt med over 56 milliarder kroner i bistand til Afghanistan, ifølge CIA. Ordene var store fra afghanske politikere og internasjonale politikere og hjelpeorganisasjoner: Afghanistan skulle frigjøres. Fred, demokrati og velstand skulle innføres. Nå vokser shoppingsentre, eksklusive hoteller og private boliger opp blant støvet, ruinene og rønnene i Kabul. Årets luksusmodeller av Land Cruiser er også godt synlig i bybildet. Men bilene tilhører landets lille elite. De rike afghanerne har ofte tre eller fire identiske Land Cruisere. Når de forlater sine strengt bevoktede fort, kjøres alle bilene ut på en gang sånn at fiendene ikke skal vite hvor krigsherrer og andre rike luringer befinner seg. Men nå vokser misnøyen blant afghanere flest. Hvorfor får ikke vi tilgang på biler - eller noe av milliardene som sendes hit? Hvor blir det av strømmen, vannet og skolene, lurer de.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR MENS GAMLE krigsherrer, politikere og deres familier slår seg opp i dagens Afghanistan, er det få - om noen - endringer å spore hos landets befolkning. I løpet av de siste fem åra er det ikke bygget en eneste ny demning eller kraftstasjon. Utbygging av vannsystemer eller elektrisitetsnett ei heller, skriver den pakistanske journalisten Ahmed Rashid i sin artikkel «Afghanistan på randen». Bare en av tre innbyggere i Kabul har tilgang på elektrisitet. Hos disse fungerer bare strømmen i en av tre netter. «Det mest tragiske, er at vestens befolkning knapt er klar over krisa som nå er i Afghanistan, på grunn av underrapportering», kommenterer Rashid. Det store problemet i dagens Afghanistan, er at pengene som har begynt å vise seg i Kabuls gater ikke når ut til det offentlige og folket. Fremdeles går mange av landets barn på provisoriske teltskoler. Fremdeles fungerer ikke landets infrastruktur. Fattigdom, korrupsjon og kaos regjerer i landet som George W. Bush kalte en «suksesshistorie» da han besøkte Kabul i mars 2006.

DE SISTE HALVÅRET har det blusset opp daglige kamper i landets sørlige provinser. Rundt 1500 afghanske sikkerhetsvakter ble drept av Taliban i fjor. Over tre hundre har mistet livet i løpet av årets første måneder. Minst 40 selvmordsaksjoner har funnet sted de siste ni månedene. Til sammenlikning var det bare fem selvmordsaksjoner fra 2001 til i fjor. Denne uka kom også volden til Kabul, med sju bombeeksplosjoner i løpet av to dager. Det skaper frykt i befolkningen. «Historien bare gjentar seg. Nok en gang har vi nye ledere som sier de skal gjøre Afghanistan til et trygt land. Og nok en gang er det løgn. President Karzai og hans menn er som alle andre før dem: de bryr seg ikke om annet enn å berike seg sjøl», fnyser vår venn Sherin. Vi kjører rundt i Kabuls gater. En skitten, barbeint, liten jente springer fra luksusbil til enda-mer-luksusbil i håp om å få en afs eller to. Det ender oftest med skjellsord, dytt eller annen trakassering. Men jenta og de mange andre gatebarna gir ikke opp. Når du ikke eier nåla i vegger, må du tigge eller stjele for å overleve.

OVERALT I KABUL møter du mennesker med historier om sykdom, fattigdom og død. Kelneren og altmuligmannen på hotellet vi bor på, er 17 år. Hans far er død. Mammaen og de fire småsøsknene er flyktninger i Pakistan. «Jeg er eldst og er den som forsørger familien», sier han. Mora og søsknene ser han ei uke i året. Resten er han på jobb. «Det eneste som har vokst i Afghanistan, er den svarte økonomien og opiumsproduksjonen. De tingene vi ikke ville skulle vokse. Det internasjonale samfunnet og politikerne i Afghanistan har mislyktes. Milliardene av bistandskroner har ikke nådd befolkningen», sier en Afghanistan-kjenner. Det krigsherjede landet er igjen på randen.