- Trodde de skulle dø

Den filippinske visekonsulen besøkte i går kveld de åtte filippinske sjømennene som overlevde forliset av «Rocknes» mandag. Historiene de hadde, var sterke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- De tre som var sperret inne, var fortsatt svake og sengeliggende. De ble stygt forslått da båten kantret, og satt innesperret sju timer i stummende mørke. Det var det de husket best: mørket. Og at de kunne kommunisere med lapper. De trodde ikke hjelpen ville komme tidsnok, men at de ville dø i mørket, forteller visekonsul Porfilio M. Mayo jr.

Ønsker å bistå

I går kom visekonsulen fra Stockholm til Bergen for å bistå sine filippinske sjømenn. Ordren kom fra utenriksministeren, som ble gjort oppmerksom på katastrofen mandag ettermiddag, etter at en filippiner bosatt i Oslo sendte en SMS-melding til ambassadøren i Stockholm.

Det første Mayo gjorde da han kom til Bergen i går ettermiddag, var å besøke de overlevende sjømennene på Haukeland sykehus.

Han forteller at de fem som ble plukket opp av vannet like etter kantringen, følte at lykken fulgte dem den skjebnesvangre dagen.

- De følte det var utrolig heldig at akkurat de skulle stå ute på dekk i det øyeblikket. De var de første som merket at noe var alvorlig galt. Instinktivt kastet de seg over bord, og reddet livet.

Først i morgen vil visekonsulen treffe Bergens-politiet og redningsteamene som deltok under katastrofen. Han er imponert over at sjøfolkene som havnet i vannet, ble plukket opp bare fem minutter etter kantringen. Han lovpriser også den enorme innsatsen som ble vist da de tre som satt innesperret, ble reddet ut gjennom skroget.

- Men vi skylder også det filippinske miljøet her i Bergen en takk, som har stilt opp for våre sjøfolk på sykehuset, vært hos dem og gitt dem støtte. Vi har også fått tilbud om hjelp fra filippinere i Oslo.

Tenker på familien

Nå vil den filippinske ambassaden først og fremst sørge for at sjøfolkene får nye pass, samt påse at rederiet ivaretar deres interesser. De vil også følge med på redningsarbeidet og søket etter de savnede.

- De fire første ble utskrevet fra sykehuset da jeg var der. De tenker først og fremst på sine familier hjemme på Filippinene. Men alle er selvsagt svært triste og bekymret over sine kamerater. De innser at sjansene for at noen av dem har klart seg, er liten nå, så mange timer etter katastrofen, sier Mayo.