- Trodde jeg kom til å dø

KRISTIANSAND (Dagbladet): - Nå innser jeg hvor glad jeg er i livet, sier 20 år gamle Lisbeth Birkeland fra Sira utenfor Flekkefjord. For en måned siden kjempet hun for å overleve med store smerter og under ekstreme forhold i is-ødet på Grønland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre grønlandske moskus-jegere berget Lisbeths liv. De fant henne sterkt forkommen på Grønland etter at hun hadde gått seg vill. I 30 timer var Lisbeth eksponert for ekstreme værforhold: Polarlufta holdt 25 kuldegrader. - Legene målte temperaturen i beina til 12,8 grader, forteller Lisbeth til Dagbladet.

Måtte amputere

I går ettermiddag møtte hun Dagbladet på kirurgisk avdeling 1C ved Vest-Agder sentralsykehus i Kristiansand. Den spinkle kvinnen må foreløpig sitte i rullestol. Begge beina er solid innpakket i bandasjer. Alle tærne på venstrefoten er borte. Også stortåa og den nest største tåa på høyre fot måtte amputeres. - Noen tær var helt svarte. Andre var røde. Jeg prøvde så godt jeg kunne å bevege på tærne. Men de kunne ikke reddes, sier Lisbeth med fast stemme. - Jeg er mest glad for at jeg slapp å kutte bort noe av fotbladet. Jeg har fått høre at det finnes spesialsåler slik at jeg kan trene meg opp til å gå sånn noenlunde normalt igjen, forteller Lisbeth optimistisk. Fredag skal hun på operasjonsbordet igjen. Da skal legene transplantere hud fra lårene til operasjonssårene. Lisbeth håper at hun snart kan overføres til sykehuset i Flekkefjord. Men hun er innstilt på at det kan ta lang tid før hun bokstavelig talt er på beina igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utgangen stengt

Sira-kvinnen hadde vært på Grønland siden 7. januar da hun skulle reise hjem igjen mandag 9. februar. På Grønland hadde hun besøkt den rumenske kjæresten Sorin (30) som spiller i danseorkester. Det var et toalettbesøk rett før flyavgang til København som ble skjebnesvanger for Lisbeth. - Jeg trodde jeg hadde tid til å gå på do. Da jeg kom ut, var utgangen stengt, forklarer Lisbeth. - Først ringte jeg til mamma. Deretter fikk jeg litt panikk. Dette var min første tur på egenhånd. Ikke hadde jeg penger til hotell, heller, sier hun. - Plutselig befant jeg meg utenfor flyplassen. Jeg ville gå en tur for å klarne hodet. Snart skjønte jeg at jeg hadde gått meg vill. Etter hvert så jeg syner. Jeg så hus i øst og vest. I virkeligheten var jeg omgitt av et endeløst hvitt landskap uten noen holdepunkter i terrenget. Alt jeg så var fjell, snø og is. - Etter to timer var jeg iskald på beina. Jeg fulgte et slede spor fordi jeg regnet med at de ville føre meg til folk, forteller Lisbeth videre.

- Stivfrossen

- Fingrene ble etter hvert helt stivfrosne. Det gikk hull på vantene da jeg klatret opp en bratt fjellskrent i håp om å få øye på folk eller bebyggelse. I stedet falt jeg og slo meg bevisstløs . Jeg vet ikke hvor lenge jeg var borte. Da jeg våknet, hørte jeg hundeglam. - Takk og lov at hundene hørte de svake ropene mine. De stoppet. Heldigvis. Det var hundene som reddet meg - egentlig, sier Lisbeth. De tre fangstmennene trodde ikke sine egne øyne da de oppdaget Lisbeth. Hun var så medtatt at hun så vidt klarte å dra seg ut av ura etter armene. - Jeg kjente dem igjen da jeg så bildet av jegerne i Dagbladet i går, sier Lisbeth i stille takknemlighet. Lisbeth (20), reddet av moskusjegere på Grønland

OVERLEVDE: - Jeg var sikker på at jeg skulle dø der ute i kulda, sier 20 år gamle Lisbeth Birkeland fra Sira ved Flekkefjord. Den unge kvinnen pådro seg så store frostskader at det gikk koldbrann i sju tær, som måtte amputeres.