- Trodde jeg skulle bli drept

Mohamed Abdikadir skulle bare inn med handleposene. Da angrep den maskerte knivdesperadoen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter en vill flukt nedover gata løp han inn i Rema 1000-butikken, der måpende kunder ble vitner til Mohameds kamp for livet.

I går kveld fikk han vite at knivdesperadoen er mannen som er siktet for å ha drept familien sin.

- Jeg kjente ikke mannen, og trodde først det var nabokona som kom tildekket, som hun pleier. Mannen var maskert med skjerf og hette over hodet, slik at det bare var øynene som syntes. Da jeg fikk øye på brødkniven i hånda hans, skjønte jeg alvoret, men for seint. Han stakk kniven inn i høyre leggen min. Jeg slapp bæreposene jeg holdt, og la på sprang, livredd, forteller Mohamed Abdikadir lavmælt.

Han er somalier i likhet med drapssiktede, men kjente ham ikke fra før.

Til daglig er Mohamed Abdikadir renholder på øre-, nese- og halsavdelingen på Ullevål universitetssykehus. I går ble han innlagt som pasient ved sykehusets seksjon for kar-kirurgi.

Der besøkte Dagbladet ham seint i går kveld.

Flyktet i panikk

- Etter å ha gjort lørdagshandelen på Rema 1000, parkerte jeg bilen foran leiligheten vår for å bære inn handleposene. Barna møtte meg i døra. De fikk litt godterier, før jeg ba dem om å lukke inngangsdøra på grunn av kulda. Da jeg gikk tilbake til bilen, dukket knivmannen opp, forteller Mohamed fra rullestolen.

- Jeg løp i panikk mot Rema 1000-butikken, der jeg nettopp hadde handlet, fordi jeg visste at det var folk der. Jeg ropte om hjelp, men ingen våget å gripe inn. De bare stirret på oss. Jeg fikk tak i ei bøtte for å forsvare meg med og for å beskytte ansiktet mitt. Jeg prøvde å rygge bakover, men falt om på gulvet. Jeg sparket med føttene, og han klarte å stikke kniven i den venstre leggen min. Sener ble kuttet, sier Abdikadir.

Smertestillende tabletter demper smertene etter de tre knivstikkene.

- En mann dukket opp og holdt en stor gjenstand i hendene og sa at til knivmannen at han måtte slutte. Det var nok til at han nølte et øyeblikk, slik at jeg fikk sjansen til å komme unna. Jeg løp inn i Kebab-grillen rett ved siden av, der en mann ringte til politiet. Desperadoen kom etter. Jeg klarte å presse ham i bakken, men fortsatt var det ingen som grep inn og tok fra ham kniven. Da traff det tredje knivstikket meg i venstre hofta. To menn kom til og fraristet ham kniven. De holdt desperadoen noen minutter før de sa at de ikke klarte mer, og slapp mannen. Da gikk han ut, og politiet tok ham like etterpå, forteller Mohamed Abdikadir.

Trebarnspappaen til eldstejenta Amina (4), gutten Hamsa (3) og minstejenta Aisha (1) vet at han var utrolig heldig som overlevde.

- Vill i blikket

- Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg var helt i sjokk. Mannen sa aldri noe. Han var bare helt vill i blikket. Jeg ble veldig lei meg da jeg hørte at kona hans og de to små barna deres var drept. Han må ha vært helt gal, sier han.

Kona til Mohamed, Halwo Hashi Abdirahmam (24), har stått stille og hørt på ektemannens historie. Hun tørker vekk noen tårer.

- Jeg pleide å si hei til kona hans når vi traff hverandre i butikken eller på veien, fordi vi begge kom fra Somalia. Jeg kjente henne ikke, utover det at vi hilste på hverandre, sier Hashi. Hun våger ikke å tenke på hva som hadde skjedd hvis barna hennes hadde fortsatt med å stå i døra.

- Jeg skjønte ingenting da mannen min ikke kom tilbake med handleposene. Jeg åpnet utgangsdøra, så bilen stå med motoren i gang og fikk øye på blodsporene. Jeg ble så redd, sier Halwo.

I går prøvde hun å berolige barna så godt hun kunne.

Mohamed ringte barna fra sykehuset og forklarte at han hadde det bra og snart vil komme hjem.

- Jeg er glad mannen er tatt, og at jeg slapp unna med livet i behold. Jeg kommer til å bli bra igjen, forsikrer legene. Det er det viktigste, sier Mohamed Abdikadir.

OVERLEVDE: Mohamed Abdikadir kunne ha blitt drapssiktedes fjerde offer, men unnslapp med tre knivstikk i kroppen. I går fulgte han nyhetssendingene fra rullestolen på Ullevål universitetssykehus.