ØKONOMI: Administrerende direktør i FNO, Idar Kreutzer, konstaterer at forventningene til norsk økonomi har falt til det laveste på tre år i 4. kvartal 2014. Her sammen med styreleder i FNO, Finn Haugan, og Finansminister Siv Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
ØKONOMI: Administrerende direktør i FNO, Idar Kreutzer, konstaterer at forventningene til norsk økonomi har falt til det laveste på tre år i 4. kvartal 2014. Her sammen med styreleder i FNO, Finn Haugan, og Finansminister Siv Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Troen på norsk økonomi har fått seg en knekk

Troen på norsk økonomi er den laveste på tre år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): Forventningsbarometeret for 4. kvartal 2014 viser at troen på landets økonomi neste år har fått seg en knekk.

Hovedindikatoren falt fra 18,5 i 3. kvartal (nedrevidert fra 21,2) til 15,4 nå i 4. kvartal. Det er den laveste på tre år.

Delindeksen om forventningen til landets økonomi siste år falt fra 21,1 til 3,2 og delindeksen for landets økonomi neste år viste et fall fra 1,2 til -19.

Forventningen til egen økonomi neste år falt fra 30,4 til 26. Når det gjelder viljen til større anskaffelser viste delindeksen et fall fra 33,5 til 27,8.

Økt sparevilje - Sterkt fallende oljepris og meldinger om bemanningsreduksjoner særlig i olje- og gassindustrien gjør mange usikre på utviklingen fremover, særlig i landets økonomi men også i noen grad i egen økonomi. Responsen på denne usikkerheten er økt sparevilje, sier adm. dir. Idar Kreutzer i Finans Norge, i en kommentar til tallene.

Og spareviljen i 4. kvartal 2014 er på det høyeste nivået som er målt siden undersøkelsen startet i 1992.

Kreutzer understreker imidlertid at troen på landets økonomi erfaringsmessig svinger mye, blant annet avhengig av nyhetsbildet.

- De siste månedene har vi sett flere negative nyheter om Norge og norsk økonomi, ikke bare om EU og internasjonal økonomi. Oljeprisfallet og dets konsekvenser gjør tydeligvis inntrykk, selv om de aller fleste så langt har merket lite til det i egen privatøkonomi, sier han.

Han viser også til at det har vært tilsvarende stemningsskifter i tidligere perioder med kraftig oljeprisfall. For eksempel i forkant av bankkrisen tidlig på 90-tallet og i forbindelse med Asia-krisen på slutten av 90-tallet.

- Det er åpenbart at folk flest skjønner at vi er svært oljeavhengige. Samtidig er det viktig å merke seg at oljeprisfallet også har ført til en svekkelse av kronekursen, noe som kan føre til at tradisjonell eksportindustri får bedre konkurransevilkår, sier han.

Litt større risiko på nedsiden Sjeføkonom Shakeb Syed i SpareBank 1 Markets sier at det er litt typisk at når det er mørke skyer på den norske himmelen svekker husholdningenes tro på landets økonomi seg kraftig, mens troen på egen økonomi enten ikke svekkes i det hele tatt eller som i dette tilfellet; svekkes kun marginalt.

- Privat konsum vil trolig ligge sidelengs fremover, med ørlite større risiko på ned- enn oppsiden, er konklusjonen til Syed.

- Summen av de negative og positive faktorene for privat konsum tror vi vil veie omtrent likt, slik at privat konsum vil ligge flatt de nærmeste månedene og kvartalene. Utover denne hovedprognosen, tror vi dog at risikoen på nedsiden er litt større enn på oppsiden, legger han til.

Fredag kommer omsetningstall for detaljhandelen som han venter vil vise en vekst på 0,4 prosent fra måneden før.

Litt mer usikre på egen lommebok Selv om troen på egen økonomi neste år også har falt noe i dette kvartalet, ligger den fortsatt på et relativt høyt nivå historisk, tror Kreutzer.

- Dette skyldes nok en kombinasjon av at folk flest føler at de har sikre jobber, at lånerentene er svært lave og at mange har bygget gode buffere for å kunne stå i mot dårligere tider, sier han.

Han viser blant annet til ferske tall fra Statistisk sentralbyrå om at husholdningenes bankinnskudd nå har passert 1 000 milliarder kroner, tilsvarende et snitt på ca. 440 000 kroner per husholdning. Bankinnskuddene har vokst med nærmere 300 milliarder kroner de siste fem årene, en vekst på ca. 40 prosent.

Spareraten har vært høy i flere år, og veldig mye av finanssparingen finner veien til bankens innskuddskontoer. Forventningsbarometeret bærer bud om at sparingen vil ligge høyt også i tiden fremover.

- Fortsatt høy sparing betyr et tilsvarende lavt konsum. Sammen med fallende aktivitet og investeringer i olje- og gassindustrien, bidrar dette til å svekke norsk økonomi. Derfor har ordtaket om «å spare seg til fant» en viss gyldighet. Samtidig er det et godt råd til folk med høy gjeld og små marginer i økonomien å spare mer for å redusere egen risiko og sårbarhet, sier Kreutzer.

Flere nyheter - Ikke mulig at oljen faller til 60 dollar fatet
Nesten ingen velger fastrente
Storbank kvitter seg med 1.700 ansatte