Trøkket Der Ute

Der Ute, sier Jan Petersen med trykk på hver bokstav. Der er engasjementet sterkt, og der sier folk at nok er nok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOR FIRE ÅR SIDEN ville ikke TV2 ha med Høyre i sine valgprogrammer. Seerne ville rømme kommerskanalen hvis Jan Petersen dukket opp. En avisredaktør lurte på om vi ville komme til å savne Høyre. I går stimlet vi oss rundt den samme Petersen på Café Lyst på tjukkeste Oslo øst, med utsikt til Enerhaugen Rens&Vask, i en skolekrets med 90 prosent innvandrerbarn. Per-Kristian Foss kunne ønske velkommen til sin barndoms trakter, og Inge Lønning måtte minne om at skattedebatt ikke er det samme som egoisme. Vi var hos landets største parti.

FOR NÅ KJØRER Høyre sitt løp som folkets eget parti. Der Ute, sier Jan Petersen til stadighet, og mener den alminnelige velger rundt om i vårt vidstrakte land. Der Ute har han stadig reist og lyttet og lært, og sannelig skal han ut på enda en tur før han drar til Hvaler. Der Ute synes folk at nok er nok, og det har Petersen oppfattet til gagns. Der Ute skal regjeringsspørsmålet selvsagt avgjøres også. All spekulasjon om kabaler og partnere avvises før folket har sagt sitt. Og valget dreier seg ikke bare om NRK-medarbeideres lommebok, fikk vi høre i går. Høyre vil være på parti med framtida, vi skal inn i et globalt samfunn og må være rustet til møtet med den harde virkeligheten. Da må skattene ned og skolenivået opp. Det er det enkle budskapet fra et enkelt parti med en enkel sjef. Høyre viker ikke en tomme fra dette budskapet, for nå er det bare vel to måneder igjen, hvis vi trekker fra Mette-Marit-uka. Høyre kan flyte på farten på oppløpssida. Engasjementet for skatter og avgifter vil ikke dovne på så kort tid. Til det er Trøkket Der Ute for sterkt, forsikrer Petersen fra sine inspirerende møter med folket. Nei, Petersen ønsker seg så menn ikke et annet folk, slik Thorbjørn Jagland gjør i sitt siste e-postbrev, der han spør om den norske offentlighet har mistet beherskelsen. Og ute på Sørli Plass skinner sola, pensjonister betrakter unger med ulik hudfarge plaske i fontenen. Dette er også Kebab-Høyre.

MANGE HAR LENGE ventet på at Høyres budskap skulle bli skikkelig avkledd. Regnskapet går jo ikke i hop. Skattelette sammen med alle løftene til skoler, forskning, veier og forsvar blir for lett gjennomskuelig. Høyre vil sprekke. I går gjorde Per-Kristian Foss det klart at vi ikke kan komme ned på EUs skattenivå i ett jafs. Minst hele stortingsperioden må brukes. Forventningene må dempes. Dessuten skal det jo regjeres sammen med Kristelig Folkeparti, og Bondevik har bruk for skattepenger til så mangt.

MEN DE SISTE DAGENE har Høyre fått gratis ammunisjon fra Arbeiderpartiet. Stoltenberg har hittil kjørt et nøkternt løp for å fylle rollen som en ansvarlig regjeringssjef. Men på få dager har Arbeiderpartiet smelt løfter i bordet som vil koste flere titalls milliarder kroner. Regningen må sendes skattebetalerne.

Valgkampen kan bli en verstingdebatt mellom de to partiene som nå er etablert som hovedmotstandere. Det er roller som de begge trives godt i.

FOR DET SKAL GODT GJØRES for andre å kile seg inn mellom Høyre og Arbeiderpartiet nå. Vi har sett hvordan Senterpartiet fortvilt forsøker å kaste EU inn i valgkampen, og Bondevik må finne et nytt verdikort å spille ut. Carl I. Hagen burde ha det enklest, for han er den eneste som mener vi kan bruke oljeinntekter så det monner her hjemme. Det mener ganske mange velgere også, ja, trolig går hovedskillet i den økonomiske politikken på spørsmålet om hvilke rammer vi skal legge i statsbudsjettet for oljeinntektene. Der er de to største partiene enige, og har dermed felles interesse av å holde saken utenfor valgkampen. Med dagens oppslutning om Høyre kan de lykkes med det. Men Hagen kan bli farlig for noen hver hvis han klarer å kjempe seg inn på den arenaen. Ikke minst for landets låntakere.