KAN FORTSETTE:  Raset var nær ved å ta med seg bebyggelse på Byneset. Det er fortsatt fare for etterskred. Foto: Tor Aage Hansen, Dagbladet
KAN FORTSETTE: Raset var nær ved å ta med seg bebyggelse på Byneset. Det er fortsatt fare for etterskred. Foto: Tor Aage Hansen, DagbladetVis mer

Trolig en bekk som er årsaken til raset

- Det er et område hvor det er stor sannsynlighet for skred, sier Kari Sletten ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det ble i dag morges slått full katastrofealarm da fikk melding om at et flere hundre meter langt jordskred hadde løsnet på Byneset i Trondheim kommune.

Både politi, ambulanser, brannvesen og eksperter fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) ble sendt til området. Rundt 50 personer ble evakuert, og hele området ble sperret av. Ingen personer ble skadet, og ingen bolighus ble tatt av raset, som gikk i et jordbruksområde med korndyrking.

- Tolv husstander er fortsatt evakuert, mens elleve husstander har kunnet returnere. Slik det ser ut nå, ser vi det ikke som nødvendig å evakuere noen flere, sier operasjonsleder Ebbe Kimo ved Sør-Trøndelig politidistrikt til Dagbladet i 22.30-tida.

- Høy faregrad Området der skredet gikk er tidligere kartlagt av NGU og er merket med den nest høyeste risikoklassen på kartet for kvikkleireskred. Geolog Kari Sletten ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) kjenner godt til stedet.
- Det er et område hvor det er kvikkleire med høy faregrad. Det betyr at det er stor sannsynlighet for at det skal gå et skred, sier Sletten til Dagbladet.

Byneset er områder med mange bekker og laviner. Årsaken til skredet er så langt ikke fastslått, men mye tyder på at det kan være nettopp en bekk som står bak.

- Den er sannsynligvis den som har gravd seg nedover i bekkeløpet, sier regionssjef Kari Øvrelid i NVE Region Midt-Norge til Dagbladet.

Ingen overvåkning Byneset er et av flere landbruksområder i Trøndelag hvor det er store arealer med marin leire. Kvikkleire kan bare oppstå i områder med denne typen leire, som i utgangspunktet oppsto i sjøvann, men som i dag ligger på land på grunn av landheving.

- Denne leira er stabil og fin så lenge den har salt som bindemiddel. Men når den ligger på land, kan saltet bli ustabilt og den går over til å bli det vi kaller kvikkleire. Da blir den rett og slett til en suppe, sier Sletten.

Hun sier denne typen skred er svært sjeldne, og at det har bodd mennesker i kvikkleireområder i hundrevis av år. Det gjøres mye arbeid for å sikre leira ved utbygging.

Regelverket er ifølge NVE strengt for nybebyggelse, men at det ikke gjøres tiltak for å sikre allerede eksisterende bygg. Det er heller ingen systematisk overvåkning av områdene.

- Det vil være eventuelle bekymringsmeldinger om noen ser endring i en elv. Da kan det settes inn tiltak, hvis det er behov for det. Jeg tror ikke vi kan regne med å forebygge absolutt alt. Vi kommer til å ha kvikkleireras også i framtida, sier Sletten.

Flyttet tilbake NVE bekrefter at det ikke er noen forbyggende tiltak i området.

- Det er mye kvikkleire i Norge som ikke er sikret. Dette fordi det koster mye penger. Plan- og bygningsloven bestemmer at det er grunneier sammen med kommunen som sørger for at arealet er trygge for naboene, sier Øvrelid til Dagbladet.
Mandag eller tirsdag vil det bli foretatt grunnboringer som vil kunne gi mer informasjon om kvikkleirelagene og årsaken til skredet.

Raset var ble i kveld målt til å være om lag 500 ganger 100 meter langt. Det var imidlertid forventet å kunne fortsette i mange timer.

Kommunen har satt ut merkepinner med refleks i de utsatte områdene.

- Politiet, kommunen og NVE skal ta en ny status klokka 9 mandag, sier Øvrelid.