Terrorsiktede Philip Manshaus:

Trolig grillet med fire spørsmål

Onsdag gjennomgikk terrorsiktede Philip Manshaus (21) en prejudisiell observasjon. Som regel stilles det fire konkrete spørsmål, sier ekspert Gunnar Johannesen.

OBSERVAJSON: Terrorsiktede Philip Manshaus (21) gjennomgikk onsdag en prejudisiell observasjon. Foto: John T. Pedersen
OBSERVAJSON: Terrorsiktede Philip Manshaus (21) gjennomgikk onsdag en prejudisiell observasjon. Foto: John T. PedersenVis mer

Onsdag gjennomgikk terrorsiktede Philip Manshaus (21) en prejudisiell observasjon, altså en foreløpig, psykiatrisk undersøkelse som skal avklare om det er behov for en fullstendig rettspsykiatrisk utredning.

- Jeg går ut ifra at det pågår nå, fortalte forsvarer Unni Fries til Dagbladet like over klokka 15 onsdag ettermiddag.

Undersøkelsen ble gjennomført av psykologspesialist Marianne Teigland fra Ullevål sykehus. Observasjonen ble påbegynt klokka 13, og ble avsluttet rundt klokka 17.00 i ettermiddag. Det er bare Manshaus og psykologspesialisten som var til stede under undersøkelsen.

Leder for Den rettsmedisinske kommisjonen (DRK), Gunnar Johannessen, forklarer overfor Dagbladet hvordan en slik prosess utspiller seg.

SMILER: Philip Manshaus er siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandling. Her ankommer han fengslingsmøtet med tydelige skader i ansiktet. Video: Christian Wehus / Foto: John Terje Pedersen Vis mer

To viktige ting

Først i prosessen går den sakkyndige igjennom politidokumentene i saken. Deretter avholdes det en samtale med siktede, som ifølge Johannessen vanligvis varer i opptil halvannen time.

- Dette utspiller seg som en helt normal samtale, som vanligvis foregår alene med den som observeres, sier Johannessen til Dagbladet.

Johannessen forteller at den sakkyndige først og fremst er interessert i to ting: Å kartlegge psykisk fungering i samtalesituasjonen, og å kartlegge psykisk fungering i gjerningsøyeblikket.

Aktuelle spørsmål

I løpet av kartleggingsprosessen stilles som regel disse spørsmålene:

  • «Har du vært i kontakt med psykisk helsevern tidligere?»
  • «Har du vært i kontakt med rusmidler?»
  • «Hvordan har skolegangen din vært?»
  • «Husker du hva som faktisk har hendt?»

Johannessen forklarer årsaken til to av spørsmålene:

- Spørsmålet om skolegang stiller man for å undersøke om det kan foreligge psykisk utviklingshemming.

Om spørsmålet om man husker hendelsen, forklarer Johannessen følgende:

- Det er mange som påberoper seg å ikke huske handlingene. Da må den sakkyndige finne ut av hva som er grunnlaget for dette. Kan det være psykisk sykdom, rusmiddelbruk eller fysisk sykdom som for eksempel epilepsi eller diabetes?

SIKTET FOR DRAP: 21 år gamle Philip Manshaus vokste opp i Bærum, ikke langt fra moskeen han angrep. Foto: Privat. Reporter: Emilie Rydning. Video: Elias Zahl-Pettersen / Dagbladet TV Vis mer

Informerer om regler

I avhør har Manshaus erkjent de faktiske forhold, men erkjenner ikke straffskyld. Han har forklart seg om motiv for sine handlinger, samt begge åstedene. Mandag fortalte forsvarer Unni Fries at Manshaus nekter å la seg avhøre igjen inntil videre.

Johannessen forteller at det kan hende at den prejudisielle observasjonen ikke går helt etter planen.

- Det aller første som skal skje, er at den som er oppnevnt som sakkyndig skal informere siktede om regler som gjelder for en slik undersøkelse. Oppdraget utføres på vegne av en oppdragsgiver, som vanligvis er påtalemyndigheten.

Forsvarer: Unni Fries. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
Forsvarer: Unni Fries. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Kan nekte å snakke

Til sist skrives det en kort erklæring som leveres til oppdragsgiver.

- Dette betyr at taushetsplikten sakkyndige er underlagt, ikke kommer til anvendelse under den foreløpige undersøkelsen, sier Johannessen og tilføyer:

- Dette er det veldig viktig at man blir informert om. Og da sier noen at «da vil jeg ikke snakke med deg».

Forsvarer Fries sier at undersøkelsen ville ha blitt gjennomført uansett.

- Min klient kunne ha nektet å snakke, men da ville de sakkyndige ha blitt nødt til å bygge grunnlaget for sin konklusjon på noe annet, sier hun og tilføyer:

- Nå har han sagt at han vil snakke med henne, og da går jeg ut ifra at han har gjort det.

Videre beslutninger

Når erklæringen fra den judisielle observasjonen blir klar, kan påtalemyndigheten avgjøre at det skal iverksettes en fullstendig rettspsykiatrisk undersøkelse av Manshaus.

Denne beslutningen tas på bakgrunn av to ting: At sakkyndige anbefaler det i sin erklæring, eller at det straffbare forholdet betegnes som alvorlig.

Forsvarer Fries sier at det sannsynligvis vil bli gjennomført en fullstendig undersøkelse av Manshaus.

- Det er sjeldent at man ikke gjør det i en drapssak. Dette gjøres fordi at retten alltid kan stille spørsmål ved tilregnelighet, og da må noen ha utredet dette spørsmålet. Det er ganske standard.