- VIL IKKE LØSE UTFORDRINGENE: Styrker fra Heimevernet og Telemark Bataljon fotografert i 2016. Foto: Henrik Røyne / Forsvaret / NTB Scanpix
- VIL IKKE LØSE UTFORDRINGENE: Styrker fra Heimevernet og Telemark Bataljon fotografert i 2016. Foto: Henrik Røyne / Forsvaret / NTB ScanpixVis mer

Forsvaret

- Trolig ingen sammenslåing av Hær og Heimevern

Hæren og Heimevernet blir neppe slått sammen, ifølge lederen av Landmaktutredningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Brigader Aril Brandvik ser ikke for seg at sammenslåing ligger på bordet når arbeidsgruppen skal komme med sine anbefalinger til regjeringen til høsten.

– Vi kan allerede nå se at sammenslåing ikke nødvendigvis bidrar til å løse de utfordringene vi ser for landmakten. Så sammenslåingstanken er ikke et hovedspor vi jobber etter, sier han til NTB.

Han understreker at ingen konklusjoner er klare. Men arbeidsgruppa har hittil ikke funnet noen vesentlige momenter som tyder på at en sammenslåing vil gi noen stor effekt for å oppnå bedre reaksjonsevne, mobilitet, kampkraft eller utholdenhet.

– Jeg har ikke grunn til å tro at det vil komme noen vesentlige momenter i den siste fasen som vil endre på dette, sier han.

Droner og kamera

I en privat e-post som Dagsavisen nylig fikk tilgang til skal sjefen for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye, ha gitt uttrykk for at HVs framtid allerede er bestemt, og at landmaktutredningen ville gå for en full sammenslåing. Arbeidet ble beskrevet som en skinnprosess.

– Det var totalt overraskende. Jeg kjenner jeg meg ikke igjen i den beskrivelsen, sier Brandvik. Han avviser at det er stridigheter internt i arbeidsgruppen.

Om Heimevernet skal bestå, er spørsmålet hvordan fremtidens modell vil se ut. Brandvik erkjenner at utvalget har diskutert å redusere områdestrukturen, samtidig som man har sett på å gi mer mobilitet enn i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En del vaktoppdrag kan kunne løses ved hjelp av moderne teknologi som droner og kamera. På den måten kan færre antall styrker dekke et større område, sier han.

Samtidig har utvalget vurdert å styrke Heimevernet når det gjelder kampkraft, spesielt i Finnmark.

To scenarioer

Brandvik ledet mandag et informasjonsmøte på Litteraturhuset i Oslo om status for landmaktutredningen. Arbeidsgruppen har hittil spilt ut to alternativer som utgangspunkt i en fremtidig innretning.

Den første ligner i stor grad på dagens landforsvar, men med større bruk av reserver for å få ned personellkostnadene.

Den andre modellen går i en helt annen retning. Her går man vekk fra brigadesystem i Hæren og baserer seg i større grad på forsvar ved hjelp av langtrekkende våpen som for eksempel rakettartilleri.

– Dette er teknologiske løsninger som enten finnes i dag, eller som er rett rundt hjørnet. Da snakker vi om få år - to til fem år, sier Brandvik.

Han påpeker at de to alternativene representerer ytterpunkter, og at løsningen ikke står i et valg mellom dem.

– Vi går over i en fase for å se på hvordan strukturene vil arte seg. Sammen med studier, utredninger og forskning som er gjort tidligere, kan vi se på om vi kan bruke datagrunnlaget for å fikse på de problemene vi mener landmakten har, sier han.

Vurderer lengre førstegangstjeneste

Verneplikten er en annen viktig brikke å få på plass. Brandvik sier utvalget vurderer en modell hvor førstegangstjenesten forlenges til 16 måneder.

– Hvis du kombinerer en liten forlengelse med en annen miks av forskjellige kontingenter i avdelingen, kan du oppnå en økning i operativitet, sier han.

– Ved å gjøre den type endringer vil en tropp kunne være over et visst minimum av operativ evne i løpet av hele året. Med dagens system er de fire-fem første månedene under operativitet. Så dette kan vi utnytte bedre og mer effektiv, sier han.

(NTB)