Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mottak av masser er big business:

Trolig millioninntekt fra jorda som utløste dødsraset

Ulovlig masseutfylling i Sørum utløste et ras som drepte tre litauere. Både grunneier og anleggsfirmaet Norsk Gjenvinning kan ha tjent penger på mottak av masse der det raste.

TAUS KONSERNSJEF: Norsk Gjenvinning har trolig hatt millioninntekter fra bakkeplanerings-området der dødsraset gikk. Det vil ikke Norsk Gjenvinning Norges konsernsjef Erik Osmundsen snakke med Dagbladet om. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
TAUS KONSERNSJEF: Norsk Gjenvinning har trolig hatt millioninntekter fra bakkeplanerings-området der dødsraset gikk. Det vil ikke Norsk Gjenvinning Norges konsernsjef Erik Osmundsen snakke med Dagbladet om. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Inntektene fra massemottak på området der det raste, kan beløpe seg til 7,7 millioner kroner, viser beregninger Dagbladet har gjort. Det er markedsverdien av massene som kjørt inn.

Norsk Gjenvinning nekter å kommentere Dagbladets regnestykke om inntekter. Grunneier antyder lavere inntekter, men nekter også å gi konkrete opplysninger.

Verken Norsk Gjenvinning eller grunneier vil opplyse hvordan inntektene er fordelt.

Dagbladet publiserte forrige helg artikkelen om de tre litauerne som ble drept av kvikkleireraset i Sørum 10. november 2016. Raset var ifølge Norges geotekniske institutt (NGI) utløst av en masseoppfylling, som både NGI og kommunen mener var i strid med tillatelsen som var gitt.

Lønnsomme masser

Kommunen mener betingelsen for tillatelsen de ga, til såkalt bakkeplanering, innebar at det ikke skulle kjøres inn eksterne masser på området i det hele tatt. Både grunneier og Norsk Gjenvinning, som påtok seg å utføre arbeidet for grunneier, sier de at har ikke forstått tillatelsen slik. De mener at påfylling av store mengder masse var i tråd med tillatelsen.

Å ta imot løsmasser er «big business». I østlandsområdet er det stor byggeaktivitet og nesten alle utbyggerne må bli kvitt masse. Masse må leveres til godkjent deponi. I årene 2014-2016 lå deponiavgiften i romeriksområdet for ett tonn reine masser på rundt 50 kroner. Det bekrefter tre ulike aktører i bransjen som Dagbladet har vært i kontakt med.

Ifølge Norsk Gjenvinnings egne tall, utlevert til Dagbladet etter en innsynsklage, har de mottatt oppunder 155.000 tonn rene masser på bakkeplanerings-området. Med 50 kroner tonnet, utgjør inntektene dermed ca 7,7 millioner kroner.

Nekter å opplyse saken

Norsk Gjenvinning har nektet å besvare ethvert spørsmål om økonomi i prosjektet. Konfrontert med Dagbladets regnestykke svarer bedriften pr. epost via Ingrid Bjørdal, direktør for organisasjonsutvikling og compliance:

«Norsk Gjenvinning har ikke anledning til å uttale seg om andre virksomheters økonomiske forhold. Vi kan heller ikke omtale økonomi i våre enkeltprosjekter på grunn av taushetsplikt og konkurransehensyn. Vi vil imidlertid understreke at bakkeplaneringen og massedeponiet er to forskjellige aktiviteter selv om de føres i samme selskap. Det vil si at offisielle regnskap ikke vil gi et riktig bilde av vår involvering i bakkeplaneringen.»

Regnestykket, samt spørsmål om prosjektets regnskap, er også oversendt grunneier Hans-Ove Kirkeby. Han svarer:

«Det dere tenker å skrive er en ren spekulasjon, hvor opplysningene dere tenker å bruke ikke har noen sammenheng og er på et langt høyere nivå enn dette konkrete prosjektet. Denne spekulasjonen ønsker jeg ikke å bidra til, og jeg har ingen ytterligere kommentar.»

Attraktivt massemottak

Dersom masse bare skulle flyttes internt på området, slik kommunen mener de ga tillatelse til, ville bakkeplaneringen vært en ren utgift for grunneier. Ved mottak av masser blir det derimot inntekter fra bakkeplaneringen.

BIG BUSINESS: På bakkeplanerings-området som raste ut, var det kjørt inn 155.000 tonn masser til en markedsverdi av 7,7 millioner kroner. Kommunen og NGI mener næringsvirksomheten var ulovlig. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
BIG BUSINESS: På bakkeplanerings-området som raste ut, var det kjørt inn 155.000 tonn masser til en markedsverdi av 7,7 millioner kroner. Kommunen og NGI mener næringsvirksomheten var ulovlig. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Da Norsk Gjenvinning, og senere underleverandøren Park & Anlegg, skulle planere ut området, på oppdrag fra grunneier, skjedde dette - ifølge politiavhør - som en integrert del av det som skjedde på nabotomten. Der ligger Asak massemottak, eid av Norsk Gjenvinning, som tar imot forurensede løsmasser fra byggeprosjekter på hele Østlandet. Grunneierne får en prosentvis andel av inntektene.

Anlegg i to deler

Mens Asak massemottak mottok de enda mer lønnsomme, forurensede massene, ble lass med rene masser i hovedsak henvist til bakkeplaneringsområdet.

«Anlegget har bestått av to deler, massedeponiet der det blir levert ureine masser og bakkeplaneringen (…) der det blir levert reine masser.», sa prosjektlederen for hele deponiet i politiavhør. Han var innleid prosjektleder, men fikk sine instrukser av Norsk Gjenvinning.

Prosjektlederen fortalte at det var forhåndsklarert hos Norsk Gjenvinning hvorvidt massene skulle dumpes på Asak massemottak eller tippes på bakkeplaneringsområdet.

«Vitnet forklarer at det er Norsk Gjenvinning AS som har all kundekontakt med de som leverer masse på deponiet og på bakkeplanering. Det er ingen lastebiler som slipper inn gjennom bommen uten at det er klarert på forhånd. Massene som blir levert, skal på forhånd ha vært basiskarakterisert, altså klassifisert, slik at sjåføren av lastebilen vet på forhånd om han skal kjøre massene til deponiet eller til bakkeplaneringen.», sa prosjektlederen i politiavhør, som Dagbladet har fått innsyn i.

«Landbrukstiltak»

På Asak massemottak deler selskapet og flere grunneiere på inntektene for mottak av masse. «Norsk Gjenvinning AS tar betalt for å ta imot masse fra forskjellige prosjekter/leverandører, og de betaler til grunneier for å ha anlegget på hans eiendom.», fortalte en prosjektleder i avhør.

Asak massemottak har tillatelse etter plan- og bygningsloven. Her ble det kartlagt rasfare før man begynte å ta imot masser. Det har ikke skjedd på bakkeplaneringsområdet. Der det ble gitt unntak fra lovverket fordi det skulle være et «mindre tiltak».

Ifølge et brev fra kommunen til grunneier Hans-Ove Kirkeby, sendt etter raset, skulle bakkeplaneringen være et «landbrukstiltak», og området var i kommuneplanen regulert for landbruk, natur og friluftsliv (LNF-område).

«Selv om et areal skal tilbakeføres til landbruksdrift etter at det er ferdigstilt, er massemottak et bygge- og anleggstiltak, ikke et landbrukstiltak», skriver kommunen i brevet.

Hemmeligholdt tall

Da Kapital i 2017 tok opp spørsmålet om en ulovlig utfylling på bakkeplaneringsområdet kunne ha utløst raset, nektet Norske Gjenvinning å opplyse hvor mye som var dumpet der. Selskapet nektet også å svare på hvorvidt det faktisk var dumpet eksterne masser i området.

Politiet har henlagt saken uten å konfrontere de involverte med årsaken til raset, viser politidokumentene Dagbladet har fått innsyn i. Dette vil politiet ikke kommentere. De økonomiske avtalene som lå til grunn for masseoppfyllingen har ikke vært tema for etterforskningen.

Norsk Gjenvinning bekrefter at regnskapet fra bakkeplaneringen inngår i regnskapet for Asak massemottak. I selskapets regnskap er det ikke mulig å lese hvor mye inntektene fra bakkeplaneringen utgjør.

Deler av massen som er dumpet på bakkeplaneringsområdet, kommer fra Norsk Gjenvinnings egne prosjekter. Dagbladet vet ikke hvordan dette ble regnskapsført.