Trollet sprakk

I flere sekunder var Jan Davidsen stille. Det sa mer enn tusen ord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var ikke et pent syn å se makta te seg i baksetet på en taxi. LO-bossen Jan Davidsen kunne minne om Tony Soprano der han satt og filosoferte ubesværet om hvordan han skulle rydde sine fiender av veien for å nå sine mål. Slik snakker bare en mann som har makt og vilje til å bruke den.De borgerlige partiene frådet pliktskyldig etter å ha sett NRK «Brennpunkt»s «LO ved kongens bord» om samrøret mellom LO og de rødgrønne. Men det halvtimes programmet avslørte ikke noe de ikke visste fra før. Snarere kjente vel mange seg igjen i hvordan politikken formes i de lukkede rom mellom aktører som offentlig holder profesjonell avstand.

For «Brennpunkt»s seere ble Jan Davidsen presentert som en pamp i kulissene, en lyssky bakmann som trakk i tråder og infiltrerte politikkens innerste organer. For andre er han bedre kjent som leder av en av Norges mektigste fagforeninger, Fagforbundet, som jobber aktivt mot enhver privatisering, konkurranseutsetting og andre moderne påfunn som truer hans medlemsgrunnlag.

Det tidligere Kommuneforbundet har funnet en naturlig alliert i Åslaug Haga og Senterpartiet i sin utrettelige kamp mot offentlige reformer. Den hviskende korridorpassiaren dem imellom var omtrent som ventet. Det mest overraskende var at Davidsen nøyde seg med å si at «Jens skjønner ikke dette her». Det er grunn til å mistenke at han ved andre anledninger har brukt sterkere ord om sin egen partileder.

Men for vanlige seere var trolig «Brennpunkt»s dokumentar en sjokkinnføring i praktisk politikk. Mens de daglig kan se og høre politikere snakke varmt om barnehager og eldreomsorg, får de sjelden innblikk i hvordan politikken gjennomføres. Avisene skriver riktignok om maktkamper og konflikter, om hestehandel og kompromisser, men det er noe annet å se det med egne øyne.

Det skjedde da TV 2 intervjuet Thorbjørn Jagland om lederstriden med Jens Stoltenberg. Avisene hadde skrevet om den i et år, men ingen ville riktig tro at det kunne være så ille. Da Jagland med dårlig skjult skadefryd utbrøt: og så kom den store kommunikator! skjønte alle at det kom fra hjertet.

Kameraet er nådeløst. Jan Davidsen kunne ikke gjemme seg bak ferdigskrevne manus da han ble konfrontert med sin uttalelse om Stoltenberg. Han ble stum. I flere sekunder satt han paralysert som en harepus fanget i bilens frontlys før den blir overkjørt. Mens han bedre enn de fleste behersker spillet bak lukkede dører, var han hjelpeløs i åpent lende. Det var «Brennpunkt»s avsløring. Der satt mannen som vil styre Norge. Han tålte ikke dagens lys. Da hadde han plutselig ingenting han skulle ha sagt.