Gi din stemme her.

- Gro, du sier fortsatt hjem om Troms, ikke sant, sa min kollega en dag.

Det var en helt vanlig dag på seinsommeren, der gradestokken viste ti grader mer i Oslo enn hjemme. I Troms.

- Ja, svarte jeg, det gjør jeg.

Hvilket ikke var helt sant, jeg sier heim, som vi gjør der jeg kommer fra. Istindlia, Bardufoss, Målselv, Troms, Norge, Europa, Verden, solsystemet. Regla er ikke helt den samme som den var den gang i kladdebøkene for ganske mange år siden, da vi hadde firesifra telefonnummer, for som i nordnorske bygder flest har vi skifta både postadresse og postnummer et par ganger de siste årene. Men det betyr liksom ikke så mye så lenge elva, fossen og fjellene er de samme som før. Og jeg har strengt tatt postadresse Oslo uansett.

Det er først i det siste jeg har skjønt at det kanskje er litt uvanlig å si heim om et sted jeg fysisk flytta fra for 13 år sida. Sist jeg dro heim, for tre ukers siden, opplevde jeg nemlig at noen så rart på meg da jeg sa jeg skulle heim. Og gleda meg vilt. Jeg tror de trodde jeg endelig skulle tilbringe en hel helg i min egen leilighet i Oslo 5.