Regionsopprøret:

Troms redder Finnmark med oppsparte midler

Rett før tvangssammenslåingen i nord ønsket Finnmark å ta opp over to milliarder i lån. Det meste er nå kansellert, men det nye fylket må likevel bruke oppsparte midler fra Troms for å dekke opp underskuddet fra Finnmark. Hva det vil koste å splitte fylket, vet ingen.

BETALES UT: Finnmarks overforbruk siste budsjettår betales må ut av det nye fylket, takket være disposisjonsfond fra Troms. Foto: Caviglia Denis \ Hemis.fr / NTB
BETALES UT: Finnmarks overforbruk siste budsjettår betales må ut av det nye fylket, takket være disposisjonsfond fra Troms. Foto: Caviglia Denis \ Hemis.fr / NTB Vis mer
Publisert

På sitt aller siste budsjettmøte før sammenslåingen vedtok Finnmark fylkesting i 2018 investeringer for 2,14 milliarder kroner – som skulle finansieres med lån.

Det satte umiddelbart sinnene i kok. Høyre og Venstres representanter i forlot salen i protest.

De store lånene ville blitt overtatt av den nye, sammenslåtte Troms og Finnmark-regionen, og påført den ferske regionen store rentekostnader i lang tid.

Nå har det nye fylket akkurat vedtatt sitt første budsjett og økonomiplan etter sammenslåingen. Da er de fleste av Finnmarks investeringer «ryddet av veien», ifølge fylkesråd for økonomi og planlegging, Anne Balto (Sp).

«Låner» penger til Finnmark

Det nye fylke må likevel dekke underskuddet Finnmark pådro seg det siste året før sammenslåingen.

Troms- og Finnmark fylkesting vedtok forrige uke å bruke av disposisjonsfondet fra gamle Troms for å dekke 33 millioner i underskudd på budsjettet fra Finnmark. Disposisjonsfond er sparepenger fylkene setter av til uforutsette utgifter.

Finnmarks fond var tomt.

Det nye fylket har store kostnader med lån som ble tatt opp etter Stortinget vedtok sammenslåingen i 2017.

Regnskapene viser at det ble tatt opp 746,2 mill. kroner i nye lån fra 2017 til 2019. Fylkets samlede lån hadde økt fra 1,7 mrd. kroner i 2015 til 2,5 mrd. kroner i 2019.

MÅ LØSES NASJONALT: Fylkesråd Anne Balto mener Finnmarks store gjeld må fikses på nasjonalt nivå hvis fylket skal splittes igjen. Foto: Fylkeskommunen
MÅ LØSES NASJONALT: Fylkesråd Anne Balto mener Finnmarks store gjeld må fikses på nasjonalt nivå hvis fylket skal splittes igjen. Foto: Fylkeskommunen Vis mer

- Betales tilbake

- Hvordan er stemningen i gamle Troms for at de må betale for Finnmarks underskudd?

- Dette er noe vi må gjøre for å ikke havne hos Robek, det er ikke sånn at Troms betaler ut Finnmark. Det skal tilbakebetales til Troms, sier Anne Balto.

Robek er registeret over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. I dag er ingen fylkeskommuner på Robek-listen, men det var altså frykten i nye Troms og Finnmark.

Selv om de to fylkene nå er blitt ett, skal underskuddet fra gamle Finnmark etter planen dekkes inn med ekstra kutt i Finnmark.

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) mener dette ikke skal gå utover Troms.

- Det er ingen hold i at Troms betaler for Finnmark, gitt at kravene til innsparing i økonomiplanen følges, sier Mo.

- FÅR BARE ULEMPENE: Trine Noodt (V) mener sammenslåingen har mislyktes fordi ingen ville at den skulle lykkes. Foto: Geir Olsen / NTB
- FÅR BARE ULEMPENE: Trine Noodt (V) mener sammenslåingen har mislyktes fordi ingen ville at den skulle lykkes. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer

Flere byråkrater

Som Dagbladet har avdekket har sammenslåingen gitt flere byråkrater ikke færre. Det har også blitt flere ledere. Administrasjonen er delt mellom to byer som ligger over ti timers kjøring fra hverandre og på hvert sted er det en «stedlig ledelse» på alle nivåer.

Selv om Troms hadde med seg 250 millioner i fond inn i sammenslåingen, var driftsresultat på bare 0,6 prosent- langt lavere enn anbefalt minimum nivå på 4 prosent.

I inneværende år er det sannsynlig at fylket, som i areal utgjør 24 prosent av Norge, vil gå i minus kommer det fram i den siste budsjettoppfølgingen.

Neste år planlegges det kutt i et stort antall bussruter, ferjeruter og innen utdanning for å gå i balanse.

- Troms og Finnmark har ikke gjort noe for å lykkes. Det eneste vi får er ulempene ingen av fordelene. Ingen vil at dette skal lykkes, da er det innbyggerne det til slutt går ut over, sier Trine Noodt, fylkestingsrepresentant for Venstre.

Det rødgrønne fylkesrådet jobber for splittelse igjen ved første anledning, derfor beholder de også alle fylkeskommunale kontorer og funksjoner i Vadsø (Finnmark) og Tromsø (Troms).

- Rutetilbudet i kollektivtrafikken reduseres med nesten 50 millioner kroner. I stedet for å gjøre noe med det voksende byråkratiet, kuttes det i tjenester. Det synes jeg er svært beklagelig, sier Noodt.

- Det var mye å rydde opp i, sier hun om de store lånene som ble tatt opp i Finnmark på tampen av perioden.

Hun rister på hodet over at en mener Troms ikke kommer til å dekke inn underskuddet, men at dette skal «betales tilbake»:

- Vi er et samlet fylke. Da er det de samme reglene for hele området som gjelder, sier hun.

- Hvordan tror du det vil gå hvis en reverserer sammenslåingen?

- Da er jeg svært bekymret for hvordan man skal klare den økonomiske utfordringen det vil innebære, sier hun.

Kostet 100 millioner

Ifølge fylkesrådet har det kostet 100 millioner kroner å gjøre Troms og Finnmark til ett. De mener bevilgningene til fylket ikke har stått i stil med dette.

- Det er ikke gjort beregninger på hvor mye en oppheving vil koste, skriver fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo i en e-post til Dagbladet.

Hvordan Finnmark skal håndtere gjelda si ved en splittelse, mener Anne Balto handler om politikk og prioriteringer på nasjonalt nivå.

- Fylket har liten mulighet til å påvirke egne inntekter. Det er derfor det er viktig å bytte regjering, slik at vi får en regjering som ønsker at vi skal få bo langstrakt og ha levende byger og distrikter, og kan gi tjenester der folk bor.

- Så storsamfunnet må ta regninga for gjelda i Finnmark?

- Det er en prioritering. Dersom man ønsker at det skal bo folk over hele landet så er det en geografisk prioritering. Vi har masse ressurser her også som kommer storsamfunnet til godet, som fisk, reinkjøtt, olje og mineraler.

- Finnmark har brukt mer penger enn de har hatt og har gått med underskudd?

- Det er fordi man har valgt å ha gode tilbud i Finnmark. Det har vært en bevisst politikk for å beholde bosettingen. Vi er et langstrakt fylke, med lange avstander og spredd bosetting. Dersom man ønsker at det fortsatt skal bo folk i distriktene og at det skal være et tjenester nært folk, så må man ha en politikk som prioriterer og betaler for det, sier hun.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer