Tromsø-studentene bare ute etter øl

TROMSØ (Dagbladet): Bare fem av 6000 Tromsø-studenter ønsket å vise solidaritet med folket i Vest-Sahara. Ungdommen har derimot funnet andre og «viktigere» kampsaker: Ølservering i studentkantina. - Tragikomisk, mener student Marit Helene Stensen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De velger sine kampsaker med omhu, de unge akademikerne i Ishavsbyen: Nylig kjempet de helhjertet for retten til å nyte alkohol før og etter forelesningene. De aller ivrigste mente selve universitetets framtid sto på spill, og ble belønnet med seier og åpne ølkraner. Men da var det tilsynelatende også slutt på engasjementet:

Studentenes og akademikernes hjelpeorganisasjon (SAIH) forsøkte forgjeves å få studentene med på sin solidaritetsaksjon for folket i Vest-Sahara, ofrene i en av verdens glemte konflikter.

Karrierejag

Okkupanten Marokko har drevet 170 000 mennesker i landflyktighet, de lever under kummerlige forhold i flyktningleirer i Algerie. Men bare fem studenter ved Universitetet i Tromsø ville hjelpe da aksjonen ble lansert i forrige uke. All informasjon falt på stein- grunn. For eksempel druknet SAIH-plakatene i meterlange reklamer for ulike studentablegøyer, fester, jubileer og «ball».

- Katastrofalt, sukker Ronny Hansen, leder i SAIH. Han er dypt skuffet, og smadrer myten om den engasjerte og samfunnsbevisste studenten.

- Siden 1990 har interessen for internasjonalt solidaritetsarbeid gått nedover. Det gjelder alle læresteder i Norge, sjøl om Tromsø er ekstra ille. Studentene setter sin egen karriere høyere enn alt annet. De er jo ikke noe annerledes enn akademikerne som ofret lønnssolidariteten og brøt ut av AF. Studentene vil gjerne tjene gode penger så raskt som mulig, sier Hansen.

- Sløve

- Studentene i 1997 er navlebeskuende og sløve, de gir blaffen i alt som ligger litt lenger vekk enn deres egen nesetipp. Ølprisene på kafeer og nattklubber er bortimot det eneste som kan sette sinnene i kok, mener Marit Helene Stensen (22).
Redaktøren i studentavisa Utropia tror hardt arbeidspress og deltidsjobber kan være noe av forklaringen på det manglende engasjementet. Klassekamp-redaktør Jon Michelet bidro sterkt til at lærestedet i 70-åra fikk navnet «det røde universitet». I en periode ledet han rabulistene i studentersamfunnet i Tromsø.

- Det var et helt annet trøkk den gang. Men dagens studentliv er stømlinjeformet, presset er steinhardt. Dersom de unge får tid til å bry seg om annet enn pensum, vil også den politiske aktiviteten ta seg opp. Derfor er det ikke riktig å vifte med noen moralsk pekefinger, sier Michelet.