SNAKKER UT: Trond Giske svarer på angrepet fra Per Sandberg i fredagens avis. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
SNAKKER UT: Trond Giske svarer på angrepet fra Per Sandberg i fredagens avis. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Trond Giske: - Ap er det eneste partiet som kan ta kampen mot Høyre om skolepolitikken

Mener det var en tabbe at ikke Arbeiderpartiet tok kunnskapsministerposten i 2009.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I løpet av de siste 18 åra har Arbeiderpartiet hatt kunnskapsministeren i totalt 18 måneder. Det er ikke godt nok, mener partiets nestleder Trond Giske.

- Vi burde tatt den posten i 2009. Vi skulle kjempet hardere og ikke gitt oss, sier han til Dagbladet.

I 2005 gikk Arbeiderpartiet (Ap) til valg for første gang siden 1954, med et regjeringsalternativ som innebar et samarbeid med andre partier. Resultatet ble til en koalisjonsregjering med Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) som varte i åtte år.

Burde aldri skjedd Nestleder i SV, Øystein Djupedal ble valgt til kunnskapsminister i 2005. Da regjeringen ble gjenvalgt i 2009, var det SVs leder Kristin Halvorsen som overtok ministerposten.

Skal vi tro Giske, burde aldri dette skjedd. 

- Det er bare Arbeiderpartiet som har tyngde nok til å ta kampen med Høyre om skolepolitikken. Vi, som Norges største parti, fikk ikke posisjonert oss i debatten om utdanning og skulle derfor hatt ministerposten i minst én av regjeringsperiodene. SV er et lite parti. Høyre er så mye større, og for å kunne stå imot dem trengs Ap, sier Giske til Dagbladet.

Vanskelig å stå imot Etter en intern diskusjon i 2009 endte SV opp med kunnskapsministeren. SV spilte sitt sterkeste kort, Kristin Halvorsen, og det ble vanskelig for Ap å stå imot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Skole har jo alltid vært en av SVs fanesaker, og da de ville ha sin partileder som sjef for kunnskapsdepartementet, var slaget tapt. Men dette har ført til at Ap har blitt for lite synlige i skolepolitikken. sier Giske.

Skolepolitikk noe av det viktigste for velgerne. Her ligger kjernen av mange saker, og det danner grunnlaget for mye annen politikk. I mange år var Ap et verksted for skolepolitikk, men motoren har de siste åra stilnet og Ap har mistet posisjonen som reformator.

Kunnskapsløftet Med Kristin Clemet (H) bak spakene som kunnskapsminister og Kjell Magne Bondevik i sjefsstolen, ble skolereformen Kunnskapsløftet vedtatt juni 2004. Reformen ble innført i skoleåret 2006/07, med enkelte justeringer fra Stoltenberg-regjeringen, som da hadde overtatt regjeringskontorene.

- Dette er et godt eksempel på en viktig politisk avgjørelse hvor vi var ikke synlige nok i arbeidet, og Høyre fikk derfor for mye spillerom, sier Giske. Dette sier jeg ikke for å distansere meg fra den politikken vi førte sammen med de andre partiene vi satt i regjering med. Vi fikk til mye bra sammen.

Ikke fornøyd Men alt er han likevel ikke fornøyd med.

- SV brukte ministerposten til å fremme enkelte andre ting enn vi ville gjort hvis det var vi som hadde den posisjonen, sier han og trekker fram skolemat som et eksempel.

SV vil ha et gratis måltid for elever og mener at læring og ernæring henger sammen, fordi sunn mat er med på å øke konsentrasjonsevnen og dermed læringen. Dette ville ikke Giske kalle skolepolitikk.

- Epler og pærer er ikke det som først og fremst fremmer læringen. Hadde vi hatt ministerposten, ville vi gjort skolemat til helsepolitikk. Men SV valgte dette som sin kampsak i skolepolitikken.

Yrkesfag Giske forklarer at for Ap hadde yrkesfagene blitt et sterkere satsingsområde hvis de hadde styrt departementet.

- Vi har en større nærhet til fagbevegelsen og næringslivet. Yrkesfagenes status er viktig for oss, og for de 15-åringene som skal velge studieretning har det stor betydning at fagbrevet har høy anseelse, sier han.

- Men dere satt jo i regjering med SV, så helt upåvirkelige kan dere ikke ha vært?

- Det er vanskelig å gå inn på områder andre styrer. Det er en del av reglene når man sitter i koalisjonsregjering.

18 måneder Sist kunnskapsministeren gikk med Ap-rosa i knapphullet, var i 2001. Da var det Giske selv som var minister. Etter 18 måneder tok Høyre over regjeringskvartalene, og Kristin Clemet ble minister.

Om to år det igjen klart for stortingsvalg, og Ap vil gå inn mot valget med tre satsingspunkter.

- Nå skal vi jobbe for skole, arbeid og eldreomsorg, sier Giske.

- Vil du gjenerobre jobben som kunnskapsminister?

- Nja. Kanskje skal vi la noen fra en yngre generasjon slippe til denne gangen. Men Arbeiderpartiet må ha posten. I 2017 vil det være 16 år siden sist.

Tidligere leder for SV og kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til Dagbladet at hun regner dette som en inter debatt i Ap, og ønsker derfor ikke å legge seg opp i saken.

Dagbladet har også vært i kontakt med Øystein Djupedal. Han ønsker ikke å kommentere saken.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram