DEKKER KOSTNADEN: Nav vil redusere arbeidsgivernes risiko ved å ha personer med spesielle helseutfordringer ansatt. Foto: Frank May / NTB scanpix
DEKKER KOSTNADEN: Nav vil redusere arbeidsgivernes risiko ved å ha personer med spesielle helseutfordringer ansatt. Foto: Frank May / NTB scanpixVis mer

Tror bedriftene vil ansette flere som er mye syke

Nav vil dekke arbeidsgivernes utgifter ved høyt sykefravær for å få flere i jobb.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Når ansatte er syke, har arbeidsgiveren som hovedregel plikt til å betale sykepenger for de første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden). Etter det overtar Nav ansvaret.

Men Nav har muligheten til å dekke arbeidsgiverperioden for arbeidstakere som er mye syke.

En fersk analyse fra Nav viser at 29 400 personer fikk refundert arbeidsgiverperioden i fjor. Arbeidsgivere fikk dekket utgifter for 600 millioner kroner.

Ordningen omfattet dermed 1,1 prosent av alle arbeidstakere. Antallet er blitt nærmere tredoblet siden år 2000.

- Vi mener dette er et godt tilbud til arbeidsgivere og sykmeldte, sier kunnskapsdirektør i Nav, Yngvar Åsholt.

Målet er å holde folk i arbeidslivet og slippe flere inn.

Åsholt tror det finnes en del bedrifter som går glipp av penger fordi de ikke kjenner til at særordningen eksisterer.

- Vi regner med at det er potensial for at flere vil kunne komme inn under ordningen, sier han.

Skyves ut av arbeidslivet I mandagens Dagbladet sa Nav-direktør Bjørn Gudbjørgsrud at det vil kunne gi lavere sykefavær hvis arbeidsgiveren må ta en større del av regningen (krever innlogging).
Han viste til Nederland, der arbeidsgiver har ansvar for sykepengeutbetalingen i inntil tre år.

- Men det kan bety en fare for at enkelte vil skyves ut av arbeidslivet, ved at arbeidsgivere trolig vil tenke seg nøyere om før de ansetter grupper med tilbøyelighet til høyt sykefravær, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom arbeidsgivere må betale mer av sykepengene framover, slik mange har tatt til orde for, blir denne type særordninger enda viktigere, mener Yngvar Åsholt.

Ikke i jobb - Ellers risikerer man at store deler av dem som sliter med helseutfordringer ikke vil få jobb fordi arbeidsgivere er redde for å belaste sykefraværsbudsjettet ved å ha den type arbeidstakere ansatt, sier han.

I dag står en stor andel arbeidstakere utenfor arbeidslivet. Hele 17-18 prosent av nordmenn i yrkesaktiv alder er ikke i jobb på grunn av helseproblemer.

-En altfor høy andel personer i yrkesaktiv alder er ikke i jobb fordi de sliter med helsa, og derfor er det viktig for oss å finne ulike måter å bryte dette mønsteret på. Vi tror at det vil hjelpe å få ned kostnaden ved å ha folk med vedvarende helseproblemer ansatt. Håpet er at arbeidsgivere blir mer villige til enten å rekruttere eller beholde folk som sliter med helsa, sier Åsholt.
 
Ordningen gjelder personer med risiko for særlig stort sykefravær som følge av langvarig eller kronisk sykdom, eller sykdom som kan føre til hyppige fravær i en begrenset periode. Arbeidsgivere kan søke om å slippe å betale sykepengene de første 16 dagene.

-Vi mener dette er et godt virkemiddel som er i tråd med IA-avtalens mål om å inkludere flest mulig mennesker i arbeidslivet, sier Åsholt.

Flere kvinner Dobbelt så mange kvinner som menn fikk dekket arbeidsgiverperioden i 2013. Bruk av ordningen er spesielt utbredt innenfor helse- og sosialtjenester, hvor det er et stort flertall kvinnelige ansatte og hvor sykefraværet er høyt.

Men at kvinner har høyere sykefravær enn menn kan ikke forklare hele kjønnsforskjellen i bruken av ordningen, mener Nav-direktør Yngvar Åsholt.

-En forklaring kan være at kvinner har et annet sykdomsbilde og fraværsmønster enn menn. Men vel så viktig kan være at arbeidsgivere med mange kvinnelige ansatte kan være mer kjent med ordningen, sier Åsholt.  

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV: Kunnskapsdirektør i Nav, Yngvar Åsholt, håper å få flere med helseproblemer i jobb. Foto: James Hudson
INKLUDERENDE ARBEIDSLIV: Kunnskapsdirektør i Nav, Yngvar Åsholt, håper å få flere med helseproblemer i jobb. Foto: James Hudson Vis mer

Mens det i 2000 var omtrent like mange kvinner og menn som benyttet refusjonsordningen, ble antallet kvinner med refusjon nær firedoblet i perioden frem til 2013, og andelen er stadig økende.

Byrde for sjefen -Dette er en svært god ordning, som både arbeidsgivere og arbeidstakere burde kjenne bedre til. Særlig god er denne ordningen for mennesker med kroniske sykdommer med risiko for høyt sykefravær, fordi den kan bidra til at arbeidstakere i større grad tar sjansen på å ansette mennesker med helseproblemer, mener Ove Helset, kommunikasjonsansvarlig i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

God tilrettelegging på arbeidsplassen er avgjørende for mange med helseutfordringer, påpeker han.

-Men for enkelte er det sykdommen som bestemmer, og de har høyt fravær uavhengig av om de får arbeidsplassen sin tilrettelagt. Da er denne ordningen god å ha, sier han.  

Særordningen kan også bidra til at arbeidstakere får et mindre anstrengt forhold til arbeidsgiver, tror Helset.

-De kjenner på at de er en utgift og en byrde for arbeidsgiver, og denne ordningen snur dette bildet. Flere vi har vært i kontakt med har sagt at det var en lettelse å få denne ordningen, sier han.

-Korttidsfraværet verst Adm.direktør Lars Erik Sletner i Bedriftsforbundet mener den største utfordringer for bedrifter er korttidsfraværet.

-Sykefravær som kommer plutselig og hyppig er problematisk for mange små bedrifter, fordi man ikke har mulighet til å ta inn vikarer. Arbeidet faller dermed på de øvrige i bedriften, sier Sletner, som mener man bør innføre egenandel for å få ned fraværet.

Han tror terskelen for å ansette folk som har stor risiko for høyt sykefravær kan bli lavere dersom Nav betaler de første 16 dagene av langtidssykefraværet.

- Det kan være et godt virkemiddel og en vei å gå for å få flere utsatte grupper i arbeid. Samtidig opplever nok vi at mange bedrifter er gode til å jobbe tett på ansatte som sliter med helsa når det oppstår problemer på lengre sikt. Hovedutfordringen er nok heller å få bukt med kortidsfraværet, sier Sletner.