Tror det lå en baktanke bak tiltalen mot Ubaydullah Hussain

- Jeg synes det er uheldig bruk av påtalemakt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ubaydullah Hussain ble i dag frikjent for oppfordring til terror.

- Jeg enig i resultatet, og dommen er en grundig gjennomgang av jussen på området. Den peker nettopp på at det må noe mer til før man kan innfortolke noe som en oppfordring til terror. At man ikke kan legge ting inn i ytringer, men må forholde seg ganske strengt til det som er sagt, sier Wessel-Aas til Dagbladet.

- Det er adgang til å ta visse hensyn til hvilken kontekst konkrete ytringer er sagt i - men når man tenker på hvem som er tiltalt her ser man at det blir ikke brukt mot ham. Han har vært aktiv før og han er dømt for trusler. Men retten holder seg til saken - uansett om det støter folk, påpeker Wessel-Aas.

Han betegner dommen som viktig.

- Det er en viktig dom som hegner godt om legalitetsprinsippet - i en sak der det er ganske åpenbart at man snakker om en type som med god grunn ikke er noen helt i befolkningen.

Lovendring Om man sammenligner med strafferammen for en rekke andre typer kriminalitet, er forholdet Hussain var tiltalt for en relativt «mild» forbrytelse. Men saken engasjerer - og umiddelbart etter frifinnelsen ba toneangivende justispolitikere om at man måtte diskutere en lovendring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For 20 år siden eller for 10 år siden, er det ingen tvil om at det var en annen debatt om slike spørsmål. Det er ikke så rart, det er noen spenninger i dag som ikke var like framtredende den gangen, sier Wessel-Aas.

- Det er en terrortrussel, det er større kulturelle spenninger i samfunnet - og ikke minst har befolkningen generelt fått sine egne publiseringsplattformer. For 20 år hadde typer som Hussain hatt veldig få offentlige plattformer hvis ikke mediene trakk ham fram, da hadde det vært løpesedler og forsamlingslokaler med megafon.

Streng bestemmelse Wessel-Aas mener ikke at lovverket bør strammes inn ytterligere.

- Jeg har personlig ikke noe problem med å skjønne at folk er bekymret. Men jeg mener det ikke har skjedd noe som gjør at vi trenger ytterligere endringer i lovgivningen, sier Wessel-Aas. Han trekker fram den særegne ordlyden i straffeloven § 147 - som er paragrafen Hussain var tiltalt for å ha brutt.

- Dette er en ny bestemmelse som går lengre enn den generelle straffebestemmelsene. Det er verdt å merke seg at aktor og forsvarer var enige om at forholdet ikke var straffbart etter den §140, som gjelder oppfordring til kriminelle handlinger. Bestemmelsen som var prøvet i denne saken om oppfordring til terror rammer mer enn dette. Skulle man vurdere en ytterligere lovskjerping vil det være snakk om å straffe for å vise sympati med noe. Da er man ganske langt over i meningsfriheten.

Baktanke Wessel-Aas mistenker at saken er blitt tatt for retten med en baktanke.

- Hvis den blir stående vil denne avgjørelsen gi folk generelt en bedre pekepinn på hva som ligger i straffeloven. Samtidig kan det lukte litt av at denne saken er reist fra påtalemyndighetens side litt for å presse bestemmelsen, vel vitende om at man har en oppoverbakke. Man kan ha tenkt at hvis man taper har man et ytterligere argument for hvorfor man trenger en ny lovbestemmelse. Jeg synes det er litt uheldig bruk av påtalemakt, hvis man bruker tiltale mot en enkeltperson som ledd i en politisk prosess, sier Wessel-Aas.

Han legger imidlertid til:

- Det at noe ikke er straffbart betyr ikke at det er ytringer man nødvendigvis ønsker. Dommen kan bli brukt i andre ekstremistiske miljøer, og kan føre til at man får et økt antall slike ytringer. Det er baksiden av medaljen

Dagbladet har søkt statsadvokat Carl Fredrik Fari - uten hell.

MISTANKE: Advokat Jon Wessel-Aas tror det lå en baktanke bak tiltalen mot Ubaydullah Hussain. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
MISTANKE: Advokat Jon Wessel-Aas tror det lå en baktanke bak tiltalen mot Ubaydullah Hussain. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix Vis mer