Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tror du lykkepillen virker?

Vel - du må kanskje tro om igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÆR EN TREDJEDEL (31 prosent) av alle tester gjort på antidepressiva blir aldri publisert i medisinske forskningstidsskrift.

Kanskje ikke urovekkende i seg selv, men når man ser nærmere på resultatet av testene som ikke blir offentligjort blir bildet mer bekymringsfullt: Nesten alle studiene som ikke blir publisert har nemlig resultater som viser at medisinene ikke virker, eller har mangelfull virkning.

Konklusjonen trekkes av en gruppe forskere ledet av Erick Turner fra Oregon Health and Science University.

I en artikkel i New England Journal of Medicine konkluderer gruppen med at 37 av 38 studier som viste positivt resultat av medisinene mot depresjoner ble publisert. Av de 36 undersøkelsene som hadde negative eller uklare resultater ble bare én publisert, 22 kom aldri på trykk mens 11 av dem ble offentliggjort med en konklusjon som viste at medisinen hadde positiv effekt - altså en konklusjon som var feil i forhold til studiets resultat.

«Dette kan føre til urealistiske anslag for hvor effektive medisinene er, og endre forholdet mellom risiko og effekt» skriver forskerne i sin konklusjon.

DE FLESTE nye antidepresseiva som har blitt godkjent i den perioden forskerne har undersøkt - 1987 til 2004 - inneholder selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Dette virkestoffet ble da det ble lansert raskt enormt utbredt. Det ble påstått at SSRI hadde langt færre bivirkninger enn tidligere generasjoner av antidepressiva.

Siden har produsentene av disse legemidlene blitt kritisert for å underslå alvorlige bivirkninger. Først i fjor innrømmet GlaxoSmithKline som produserer blant annet Seroxat, at det fantes en økt risiko for selvmord, etter studier blant annet fra norske forskere som påviste en økt risiko.

FDA stilte krav om ytteligere dokumentasjon etter at de norske forskningsresultatene ble kjent, og først da kom undersøkelsene som viste at antallet selvmord så ut til å øke.

FORSKERNE FRA universitetet i Oregon skriver i sin rapport at de ikke kan fastslå hvem som er ansvarlige for den manglende publiseringen av negative resultater:

«Vi vet ikke om det dreier seg om forskere og deres finansieringskilder som ikke leverer inn manuskriptene, om det er beslutninger hos tidsskriftsredaktører og de som antar artikler, eller begge deler».

Forskerne fant ut om den manglende publiseringspraksisen ved å gå gjennom data samlet av amerikanske Food and Drug Administration (FDA). Legemiddelindustrien i USA er etter 2004 forpliktet til å registrere alle eksperimenter før de begynner, og gruppen kunne dermed finne datamaterialet og resultatene av alle nyere tester.

Eldre studier fikk forskerne tilgang på gjennom kolleger, ved å kontakte legemiddelselskapene og ved å bruke Freedom of Information Act til å få tilgang til materialet.

LEGEMIDDEL-INDUSTRIEN har forsvart seg etter beste evne etter at resultatene ble kjent, og fraskriver seg ansvaret for den selektive publiseringspraksisen:

- GlaxoSmithKline er enige i at offentliggjøring av resultatene av kliniske tester er essensielt, og støtter registrering, sier en av selskapets talskvinner til Reuters.

Hun hevder selskapet offentliggjør alle data, positive eller negative, på internett. Det samme hevder legemiddelgiganten Pfizer:

- Vi forplikter oss til å offentligjøre resultatene fra alle registrerte kliniske studier. Mer konkret forplikter vi oss til å offentliggjøre alle resultater innen et år for alle våre markedsførte produkter, sier selskapets talsmann Jack Cox i en epost til nyhetsbyrået.

I DESEMBER skrev vi om tendensen i homeopatiske miljøer til å bare publisere forskningsresultater der man finner positiv effekt av medisiner, og tendensen til å publisere undersøkelser som ikke har vitenskapelig holdbare metoder.

I en metastudie publisert i Lancet i 1997, konkluderer gruppen av forskere med at effekt av homeopatisk medisin ikke kan fastslås for noen lidelse eller noen spesifikk medisin.

Artikkelen skapte stor debatt.

Nå tyder altså den nye rapporten på at praksis i den etablerte medisinske industrien også er selektiv. Når testene som viser at medisinene ikke har virkning utelates, misledes både leger og pasienter til å tro at medisinene er mer effektive enn de egentlig er.

- Leger ender opp med å spørre hvorfor disse medisinene virker så godt i alle studiene men ikke på deres pasienter. Pasienter bør på sin side ikke bli så veldig overrasket eller tro at noe er galt med dem dersom de prøver antidepressiva og det ikke virker, sier Erick Turner som ledet forskningsarbeidet til New York Times.

DET HAR KOMMET strengere regler knyttet til medisinsk publiseringspraksis i USA etter 2004, og kritikk har blitt rettet mot gjennomgangen i New England Journal of Medicine fordi dataene forskerne har brukt er fra før 2004.

- Etter 2004 har vi kunnet avvise myten om at legemiddelindusitrien har noe å skjule, sier Alan Goldhammer fra sammenslutningen for legemiddelprodusenter i USA, PhRMA til avisen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media