GOTLAND (Dagbladet): - Jeg tror ikke det er bra for verken Sverige eller Europa at vi blir med i Nato.
Det sier jurist Mikael Mellqvist til Dagbladet. Han er nylig pensjonert, men har de siste 14 åra vært leder av Gotlands tingsrätt.
Med sin strategiske plassering rustes nå den militære tilstedeværelsen på ferieøya Gotland opp for fullt.
Samtidig har andelen som er positive til Nato-medlemskap økt jevnt i Sverige. Kort tid før den svenske regjeringen søkte om medlemskap, hadde meningsmålingene vist et klart flertall for «ja»-siden i flere uker.
I Finland har andelen positive økt enda kraftigere.
Men langt fra alle Dagbladet møter på Gotland er enige i at det er en god idé å utvide Nato i nord.
- Søkt
Mellqvist er blant dem som tror det hadde vært tryggere for både Sverige og Europa for øvrig dersom Sverige holdt seg utenfor alliansen. Fra et russisk perspektiv, hadde svenskene da ikke tatt del i en eskalering, påpeker han.
- Jeg tror det er bra at det finnes noen land her og der som ikke er del av en militærallianse, også her i Norden. Kanskje det bidrar til litt avspenning rett og slett, sier han til Dagbladet.
- Jeg synes også det er rart at ikke flere land er urolige vedrørende Finlands medlemskap, at man nå får denne lange grensa mot Russland, fortsetter han.
Mellqvist tror heller ikke det er noen større trussel for Sverige å stå utenfor Nato i dag enn det var i fjor eller for ti år siden.
Tanken om at Putin skal ønske å ta Sverige, på bakgrunn av hans invasjon av Ukraina, forstår han overhodet ikke.
Nato-advarsel: - Selvmordspakt
- Den koblingen er for meg søkt. Det er både galt og forferdelig det han har gjort i Ukraina, men i Putins verdensbilde så er det rasjonelt. Han har siktet mot dette i 20 år. Det er mulig Gotland har en strategisk plassering, men i Putins kulturelle elitistiske verdensbilde, så inngår ikke Sverige. Heller ikke Finland og Baltikum, sier Mellqvist.
Demonstrerte mot Nato
Gitt den kjente ferieøyas strategiske plassering i Østersjøen, har Gotland historisk sett hatt en langt større militær tilstedeværelse enn resten av landet.
Selv om det ikke er foretatt en meningsmåling over Nato-støtten på Gotland isolert sett, er det generelle inntrykket blant innbyggerne Dagbladet snakker med at «ja»-siden trolig er enda høyere her enn i Sverige for øvrig.
Likevel finnes det også en betydelig andel som er skeptiske, påpeker flere.
Av politiske partier består «nei»-siden av Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Feministisk Initiativ. Samtidig har foreningen «Nej til Nato Gotland» demonstrert i Visbys gater under parolen «Ja til Fred! Nei til krig! Bevar alliansefriheten!»
- Jeg har vært usikker. Det handler litt om Nato i seg selv, i tillegg til Sveriges nøytralitetshistorie. Men omverden har endret seg, og da må kanskje vi også gjøre det. Det er en ny tid, så da er dette nok et naturlig steg, sier soldat i Gotlands heimevern, Patrick Bengtsson, til Dagbladet.
Varsler tøffere tone
Andre Dagbladet snakker med, støtter Nato-søknaden fullt ut.
- Det skulle vært gjort for lenge siden. Det som er leit, er at man først kommer til sans og samling når det smeller. Så kan man håpe at Sverige aldri selv får «bruk» for vårt medlemskap. Men ja, vi skulle ha blitt Nato-medlemmer for 20 år siden, sier Rikard Hansson, stedfortredende bataljonssjef i Heimevernet til Dagbladet.
Fnyser av svensk nøytralitet
- Vi forlater en epoke og går inn i en annen, sa statsminister Magdalena Andersson da den svenske regjeringen kunngjorde at landet vil søke om Nato-medlemskap.
Men når Dagbladet spør om det er Sveriges nøytralitetshistorie som ligger bak skepsisen mot at Sverige skal bli medlemmer av forsvarsalliansen, er det flere gotlendere som rister på hodet.
Mens det finnes mange militære avtaler med Nato-land, finnes det ingen med Russland, påpekes det.
- Vi har hatt en forsvarsminister som i en årrekke har skrytt av allianser vi har inngått med Nato-land og med Nato. Så for meg er ikke dette et paradigmeskifte. Det kan vi fortsette å ha uten å bli fullverdige medlemmer, svarer Mellqvist på spørsmålet.
Han mener den svenske nøytraliteten historisk sett har vært et aldri så lite markedsføringstriks.
- Vi har jo ikke vært så nøytrale. Vi har hatt masse hemmelige avtaler med USA under hele den kalde krigen og vi er vel et av de landene i Europa som er mest amerikaniserte. Vi tar etter amerikanerne på alt. Og nøytraliteten under andre verdenskrig var det også så som så med. Vi var jo uhørt tyskvennlige så lenge det gikk bra med Tyskland, sier Mellqvist.
- Burde hatt is i magen
Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, bekreftet på en pressekonferanse mandag at «høytstående diplomater» fra Tyrkia, Sverige og Finland hadde hatt møte på Natos hovedkvarter i Brussel.
Tirsdag blir det holdt enda et møte, denne gangen mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, Finlands president Sauli Niinistö og Sveriges statsminister Magdalena Andersson.
Møtet finner sted i Madrid, hvor Nato-toppmøtet avholdes fra tirsdag til torsdag. Her blir nå Sverige og Finland invitert med som «nære partnere» av alliansen.
Flere tror floken er i ferd med å bli løst, men ingen tør å si sikkert om det kan skje allerede under toppmøtet i den spanske hovedstaden. Tyrkia skal blant annet få holde en egen sesjon torsdag, hvor de får lagt fram sine sikkerhets-bekymringer.
Mellqvist mener Sveriges Nato-beslutning er preget av å være følelsesstyrt.
- Men fornuften var ikke med under beslutningen. I andre og mindre saker, kan vi holde på med utredninger i årevis. Jeg synes man kunne hatt litt mer is i magen, sier han til Dagbladet.
- Ved å reagere på alt Putin gjør, forsterker vi hans paranoide tankegang om at alle er imot ham. Vi flytter jo faktisk de militære grensene nærmere Russland og gir ham bekreftelse på at han har rett i at vi er en trussel for ham, fortsetter han.
Røster i Sverige har kritisert regjeringens Nato-beslutning for å mangle demokratisk forankring. Mens Vänsterpartiet, SVs svenske søsterparti, tok til orde for en folkeavstemning om saken, etterlyser ikke Mellqvist det samme.
- Nei, det synes jeg ikke hadde vært nødvendig. Ser man på meningsmålingene ville en folkeavstemning etter all sannsynlighet endt med samme resultat.
Stoltenberg-effekt?
Flere Dagbladet snakker med, utelukker ikke at Jens Stoltenbergs rolle som generalsekretær kan ha vært medvirkende til at den svenske folkeopinionen har snudd i sin holdning til Nato-medlemskap.
- Kanskje det har en betydning. Han er norsk, og nordmenn er jo våre naboer. Vi kjente til han før han begynte i jobben, og det gjør det kanskje lettere å bli med, sier soldaten Patrick Bengtsson i heimevernet til Dagbladet.
Også Mellqvist tror Stoltenberg kan ha hatt en betydning for at den svenske folkeopinionen har snudd.
- Han er jo veldig populær i Sverige, han er en godt likt person. Så det kan nok ha betydning at det på sett og vis er en generalsekretær fra samme familie som oss. Når Stoltenberg snakker sin norsk-engelsk så høres det kanskje hjemmekoselig ut, sier Mellqvist med et smil.
