Tror ikke på helse-Norge

BI-professor og ekspert på helseøkonomi Jan Grund mener mistillit er helsevesenets største problem i dag. - Helsepersonell slutter i jobben fordi de ikke orker mer. Mange leger fraråder sine egne barn å ta medsinsk utdannelse. Dette bør være et tankekors, sier han.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det har oppstått en ubalanse og en misstemning blant fagfolk som føler seg presset fra flere kanter. De skal etterkomme politikernes målsettinger, tjene publikum, være effektive serviceinnstilte og faglig oppdaterte, sier Grund.

Han mener problemene i helsevesenet ikke utelukkende skyldes intern organsiering. Et høyt ambisjonsnivå krever økonomiske investeringer og menneskelige ressurser.

- Oljenasjonen Norge har råd til å bruke mer penger på helse. Politikerne sier de setter eldre og helse først. Men det er bare eldreomsorgen Stortinget har vedtatt en forpliktende plan for. Sykehusene må konkurrere med andre tiltak, for eksempel kontantstøtteordningen og overføringer til samferdeselssektoren, hevder Grund.

I fjor bevilget staten i overkant av 24 milliarder kroner til sykehusdrift.

Ingen trylleformel

Grund understreker at det ikke finnes noen trylleformel eller enkle løsninger på problemene i norsk helsevesen.

- Å beregne hvor mye penger som trengs for å kutte køer eller oppjustere utstyrsparken er vanskelig. Til det er uforutsigbarheten for stor, sier Grund.

Ifølge ham er det urealistisk å snakke om et køfritt system.

- Det vil alltid være køer, men de virkelige problemene oppstår når pasienter må vente lenge eller når døende mennesker ikke får den hjelpen de trenger, sier Grund.

Han mener krisen ved Sentralsykehuset i Akershus (SiA) illustrerer hva som skjer når investering i utstyr og personell blir en salderingspost på budsjettene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Problemene ved SiA slo ned som en bombe. Men SiA er ikke et enestående eksempel, understreker Grund som regner med at flere bomber kommer til å detonere i framtiden.

Skremmende historier

Til media har helsepersonell den siste tida gitt skremmende beskrivelser av hvordan livsviktig utstyr plutselig bryter sammen, og at de er alvorlig bekymret for pasientenes sikkerhet. Undersøkelser bekrefter den skremmende utviklingen. Mens lønningene i helsevesenet økte med 6,9 prosent fra 1995 til 1996, var det en nedgang i utstyrs/vedlikeholdsutgiftene på 4,4 prosent i samme periode.

Selv om staten betaler en stadig større andel av den fylkeskommunale sykehusdriften, går flere av de største sykehusene med underskudd.

- Når staten betaler så mye av sykehusenes regninger, bør den overta eieransvaret. Men den bør styre stort og slippe opp i smått. Med det mener jeg at staten ikke må detaljstyre, men gi sykehusene presise rammer og frihet for lokale tilpasninger, sier Grund.

Ifølge ham er det også sannsynlig at publikum må gi sitt bidrag i form av økte egenandeler i tida som kommer.

Private krefter

Ifølge Grund står norsk helsevesen overfor et alvorlig dilemma.

- Medisinens suksess og teknologiens rivende utvikling skaper en veldig etterspørsel. Men pengene strekker ikke til. Dette er et alvorlig problem, hevder Grund.

Ifølge ham vil etterspørselen etter private helsetjenester øke i styrke i tida som kommer. Trenden er den samme i de fleste land det er naturlig å sammenligne oss med. Grund er ikke bekymret for at et sterkere privat marked vil tappe det offentlige for fagfolk eller skape store klasseskiller mellom pasientene.

- Folk har mer penger mellom hendene og markedskreftene gjør at melkebutikken (les: private klinikker) utfordrer fellesmeieriet (les: det offentlige helsevesen)på enkelte områder. Jeg tror dette gjør at det offentlige må legge seg i selen og organisere skikkelig, sier Grund.

Ventet tre timer

Etter å ha sittet på Oslo Legevakt i over tre timer med brudd i beinet angret Lillian Tennung på at hun ikke tok med den skadde datteren Viktoria på at de ikke valgte en privat klinikk i stedet.

- Vi har gjort det før. Problemet er at vi trodde dette skulle gå kjapt og greit. Selv om det koster mer, er det veldig godt å få hjelp med en gang. Det får man privat, mener Lillian Tennung.

Helsebringende

Men selv for en helseøkonom dreier ikke alt seg om tall og beregninger. Ifølge Grund ligger den største helseforebyggende investeringen i å satse på barn og unge.

- Vi må lære dem til å ta ansvar for sin egen kropp, til å mestre sine liv. Sånn sett er regjeringens verdikommisjon mer enn moral og etikk. Den er et viktig element i det helseforebyggende arbeidet, sier Grund.

<B>LANG VENTETID:</B> -Hadde vi visst at ventetida var lang, hadde vi reist til en privat klinikk, sier Lillian Tennung. Datteren Viktoria måtte få gipset armen på Oslo Legevakt etter at hun falt på skøytebanen. Professor Jan Grund (t.h.) tror etterspørselen etter private helsetjenester vil øke i tida som kommer.