Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tror ikke på innbruddstyv-teori

- Det at de tre drepte ble funnet i forskjellige rom, kan tyde på at det ikke var en innbruddstyv som drepte dem etter å ha blitt oppdaget, mener rettspsykiater Kjell Noreik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiet bekreftet tirsdag overfor NTB at Kristian Orderud (81), Marie Orderud (84) og datteren Anne Orderud Paust (47) ble funnet i tre forskjellige rom. En av teoriene politiet arbeider etter, er at de kan ha blitt skutt av en raner som ble overrasket av én eller flere av dem. De tre ble funnet drept på Orderud gård ved 11-tiden søndag. Det er på det rene at de ble drept av en inntrenger.

Affekt

- Det at de ble funnet i forskjellige rom svekker teorien om at det er en innbruddstyv som har drept i affekt, etter å ha blitt oppdaget, sier Noreik.

Han har lang erfaring som rettspsykiater, og er spesialist i psykiatri og professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.

- Det skjer ikke ofte at en innbruddstyv begår drap fordi han blir oppdaget, sier Noreik til NTB.

- I hvilke situasjoner kan en ransmann eller innbruddstyv tenkes å begå drap?

- Det kan skje i tilfeller der noen forsøker å stoppe eller hindre ransmannen, eller hvis en person for eksempel nekter å utlevere det ransmannen er på jakt etter. I situasjoner der raneren føler seg truet eller trengt opp i et hjørne kan det naturligvis også skje, sier Noreik.

Verken stua, kjøkkenet eller soverommene var romstert. Ingenting tyder heller på at det var kamp forut for drapene, ifølge Aftenposten. Politet arbeider fortsatt med å finne ut om noe er fjernet fra huset.

Kjenner som oftest offeret

Krangel, sjalusi, sinnslidelse eller psykiske problemer er det som oftest ligger bak et drap. Vinning er et langt sjeldnere motiv, viser tall fra Kripos.

I kun to av ti drapssaker har gjerningsmannen intet kjent forhold til offeret, viser statistikk for perioden 1993-98.

Tallene fra Kripos viser at i drøyt 39 prosent av drapssakene er gjerningsmannen og offeret bekjente eller venner. Gjerningsmannen har, eller har hatt, et ekteskapelig- eller samboerforhold til offeret i 26 prosent av tilfellene, mens annet slektsforhold utgjør 15 prosent.

De fleste siktede i drapssaker er menn. Bare i drøyt 8 prosent av sakene er en kvinne siktet.

(NTB)