Eksperter om tiltak:

Tror ikke på lettelser

For tidlig eller på tide å lette på tiltakene? Dette tror ekspertene vil skje etter 14. januar.

FLERE RESTRIKSJONER: Skjenkestopp og antallsbegrensninger i private hjem er blant tiltakene helsemyndighetene skal vurdere før 14. januar. Illustrasjonsfoto. Foto: Cornelius Poppe / NTB
FLERE RESTRIKSJONER: Skjenkestopp og antallsbegrensninger i private hjem er blant tiltakene helsemyndighetene skal vurdere før 14. januar. Illustrasjonsfoto. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
LES ALT OM CORONA

Ti dager før de gjeldende nasjonale tiltakene opphører, er det fortsatt svært uklart om vi kan vente videreføring, lettelser eller innstramminger i restriksjonene.

Folkehelseinstituttet tror at de kommende ukene vil preges av en stor smittebølge. Ifølge avdelingsdirektør Line Vold er det for tidlig å si noe om hva de vil anbefale regjeringen når nye tiltak skal vurderes.

Først skal instituttets modelleringer oppdateres, og det skal lages en ny risikovurdering.

- Det jobber vi med nå, så jeg kan ikke her og nå si akkurat hva rådene blir. Vi vil ta inn all ny kunnskap og basere oss på den situasjonen vi er i når vi gir rådene, sier Vold til Dagbladet.

- Grunnlag for å åpne opp

Immunolog og vaksineforsker Gunnveig Grødeland mener det nå bør være grunnlag for å lempe på restriksjonene.

Hun leder forskningsgruppa Influensa og adaptiv immunitet ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo, som den siste måneden har undersøkt omikron-varianten.

- Stadig flere blir vaksinerte. Samtidig får vi stadig mer data om at omikron gir mild sykdom. Det er fortsatt noen uklarheter, men alt peker i den retning, sier Grødeland til Dagbladet.

Spesielt mener hun at det nå er lite grunnlag for å opprettholde rødt nivå i skolene. Det begrunner hun med at smittespredning nå for de fleste ikke utgjør noen trussel.

VIL LETTE PÅ TILTAKENE: Gunnveig Grødeland ved UiO. Foto: Øystein Horgmo / UiO
VIL LETTE PÅ TILTAKENE: Gunnveig Grødeland ved UiO. Foto: Øystein Horgmo / UiO Vis mer

- Vi er veldig nær en situasjon der vaksinene hindrer høy sykdomsbyrde i befolkningen. Da må det være grunnlag for å åpne opp. Jeg kan ikke skjønne noe annet.

- Selv om man framover venter høy belastning på helsetjenesten?

- Helsevesenet må selvsagt opprettholde muligheten til å gi god behandling. Det er svært viktig. Men nå er det sånn at de mest utsatte i løpet av kort tid har fått tilbud om tre vaksinedoser, sier Grødeland og fortsetter:

- Da står vi igjen med tiltak for å beskytte de uvaksinerte. Blir det slik at helsevesenet ser at de mangler kapasitet til å behandle de uvaksinerte, kan vi vurdere tiltak, men da rette disse tiltakene inn mot områder der det er press på helsetjenesten.

Ber om innstramminger

Rebecca Cox, professor og leder av influensasenteret ved Universitetet i Bergen, er ikke like optimistisk.

- Jeg er dessverre ikke en som tror at det blir så mye lettelser i tiltak, men jeg håper jeg tar feil, sier hun.

Cox understreker at det er vanskelig å anslå hvordan smitten vil utvikle seg de neste to ukene, og dermed også hvilke tiltak som kan være aktuelle.

Professoren mener situasjonen i Storbritannia bør være en sterk påminnelse. Der har omikron-varianten vært dominerende siden før jul, og flere sykehus melder nå om et kritisk press på tjenesten på grunn av høyt sykefravær.

- De har hatt kjempeproblemer med eksplosjon i smitte. Hvis det samme skjer her, er vi nødt til å holde på alle tiltakene og kanskje iverksette flere, sier Cox.

Hun ser altså for seg innstramminger framfor lettelser i tida framover, og mener bruk av munnbind i skolen for barn fra 5. trinn bør vurderes.

En rekke eksperter peker nå på omikron-varianten som en mulig vei ut av pandemien. Det er professoren uenig i.

- Vi er ikke i slutten av pandemien. Det verste som kan skje, er at vi får en eksplosjon i smittetall, uten at det er tiltak. Derfor må vi holde på grensekontroll, testing, karantene og mindre sosial omgang. Og jeg tror vaksineringen blir helt avgjørende.

Etterlyser langsiktige planer

Når man skal starte å trappe ned, og hvilke tiltak som skal lempes på, er vanskelige vurderinger, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Han peker på at sykdomsbyrden og belastningen på helsevesenet må tas med i disse vurderingene.

NØDVENDIG Å TENKE LANGT FRAM: Økonomiprofessor Steinar Holden mener det er nødvendig å utarbeide en langsiktig strategi for håndteringen av coronaviruset.
NØDVENDIG Å TENKE LANGT FRAM: Økonomiprofessor Steinar Holden mener det er nødvendig å utarbeide en langsiktig strategi for håndteringen av coronaviruset. Vis mer

Professoren ledet Holdenutvalget, som har gitt regjeringen samfunnsøkonomiske vurderinger av tiltak og strategier gjennom pandemien.

- Hvis man tenker at smitten skal gå gjennom store deler av befolkningen, blir spørsmålet hvor raskt det skal skje, og hva som gir minst belastning samlet sett. Man må vurdere om plasteret skal rives av raskt eller forsiktig, sier Holden.

Han mener at myndighetene bør lage helhetlige planer for hvor lenge det kan bli nødvendig å opprettholde smitteverntiltak.

Dette bør gi grunnlag for å vurdere om man går for en langvarig periode med inngripende tiltak og lavt smittenivå for å dempe belastningen på helsetjenesten, eller en mer kortvarig smittetopp med større sykdomsbyrde, med mindre belastende og kortvarige smitteverntiltak.

- Jeg tenker at det er en viktig vurdering som må gjøres. Jeg har ikke svaret på det, og fortsatt er det stor usikkerhet om hvor alvorlig sykdom omikron gir. Det er uansett nødvendig å tenke langt fram og ikke bare på kort sikt.

- Da er det neppe nødvendig med inngripende tiltak

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har de siste dagene sagt at regjeringen ønsker å lette på restriksjoner så fort det lar seg gjøre.

Mandag sa han likevel til VG at de neste månedene vil bli «krevende», og at viruset vil prege hverdagen vår gjennom vinteren.

Folkehelseinstituttet anslår at en stor del av befolkningen vil ha robust beskyttelse mot alvorlig sykdom etter denne vinterbølgen - etter vaksinasjon, infeksjon eller begge deler.

- Da vil omikronvarianten utgjøre en mye mindre alvorlig trussel, og da er det neppe nødvendig med inngripende tiltak, sa FHI-overlege Preben Aavitsland til Dagbladet mandag.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer