EKSPLOSIVT: Islands største vulkan nærmer seg et stort utbrudd. Utbruddet kan, ifølge norsk forsker, få store konsekvenser. Foto: Icelandic meteorological office
EKSPLOSIVT: Islands største vulkan nærmer seg et stort utbrudd. Utbruddet kan, ifølge norsk forsker, få store konsekvenser. Foto: Icelandic meteorological officeVis mer

Tror Islands største vulkan er nær et utbrudd

Forskere sier at jordskjelvene som er målt rundt Europas nest største vulkan, er uvanlige. Det er ikke gode nyheter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): På Island ble det i dag meldt om svovelluktende smeltevann rundt vulkanen Öraefajökull. Det ventes et stort utbrudd i landets største vulkan i nærmeste fremtid og utbruddet blir det første siden 1927.

Islandske forskere sier det er noe som pågår i vulkanen som ikke har foregått tidligere. Det skriver Aftonbladet.

Rune Selbekk, geolog ved Naturhistorisk Museum, bekrefter observasjonene. Han sier at jordskjelvene som har blitt målt rundt vulkanen siden 3. oktober i år er uvanlige.

- Det kan være et tegn på at magmaen i magmakamrene forflytter seg, og at det snart blir et nytt utbrudd, sier han til Dagbladet.

- Eksplosive utbrudd

Öraefajökull er, ifølge Selbekk, vanligvis stille. Den er litt på siden i forhold til den vulkanske sonen på Island. Det medfører at vulkanens magma over tid kan fordele seg sånn at den sure magmaen kommer på toppen og det tyngste på bunnen. Store mengder surt magma på toppen medfører at utbruddene kan bli veldig eksplosive.

Ifølge geologen kan et stort utbrudd på Öraefajökull, i likhet med utbruddet i Eyjafjalla i 2010, medføre stor produksjon av aske og støv.

- Dersom det blir et nytt, eksplosivt utbrudd, kan vi regne med at det blir kortvarig, og da snakker vi om at hovedutbruddet vil vare et par dager. Det vil komme mye aske og støv i atmosfæren, og mange vil trolig bli askefast i et par dager, sier Selbekk.

Ifølge Selbekk vil utbruddet være kortere enn utbruddet i 2010. Den gang førte utbruddet til en kansellering av en rekke internasjonale flyruter til og fra Island på grunn av røykutvikling fra utbruddet.

Denne gangen vil asken derimot få en større spredning. I verste fall vil den nå 30-40 kilometers høyde.

- I 2010 var askeskyen bare 15 kilometer høy, så det var et snilt utbrudd i forhold til det som kan komme nå. På de fleste vulkaner går ikke askeskyen veldig høyt. Fem til ti kilometer er vanlig for en ordinær vulkan, mens mer eksplosive når opp til 20 til 30 kilometer. Askeskyen på skikkelig eksplosive vulkaner kan komme opp i 40-45 kilometers høyde.

Det er grunnen til at islandske myndigheter har økt alvorlighetsgraden, advarselnivået og observasjonen rundt vulkanen.

Alvorlige følger

Askeskyene vil ikke bare stoppe flytrafikken i Europa, og vi kan risikere å få begravd store jordbruksområder.

Geologen sier at det ennå er uvisst hvor mye giftige gasser som vil spre seg, men at vi kan regne med enorme mengder varme som smelter seg igjennom isbreer og skaper flom. Det kan føre til at vulkanens aske sprer seg i landets drikkevann.

Selbekk sier vindretningen og sammensetningen av asken også avhenger av askenedfallets alvorlighetsgrad.

- I noen tilfeller fungerer asken som gjødsling som tilfører næring til jorda. I andre tilfeller, når den er rik på fluor, kan den gjøre større skade, sier han og drar linjer til Laki, en vulkansk sprekk som ligger sør på Island.

Ved vulkanutbruddet 8. juni 1783 åpnet vulkanen eksplosivt en sprekk med 130 kratere. Asken fra utbruddet nådde en høyde på rundt 15 km, og gassene den spredte inneholdt store mengder fluor og svovelgasser som havnet i innbyggernes drikkevann og avlinger.

Konsekvensene for Island var katastrofale fordi rundt 80 prosent av landets sauer, 50 prosent av storfeet og 50 prosent av hestene døde av fluorforgiftning. Rundt 21 prosent av befolkningen på Island sultet ihjel i hungersnøden som fulgte.

Tusenvis av liv gikk også med i Vest-Europa mellom 1783 og 1784.

- Dyrene tok opp fluoren og svovelgassene da de drakk det infiserte drikkevannet og spiste det giftige gresset. Slik tok asken rotta på både avling og husdyr. Fluoren ga dem rett og slett en sykdom. Den medførte at 10 000 mennesker på Island sultet ihjel, og det ble hungersnød i hele Nord-Europa, sier Selbekk.

Kan skje igjen

Asken ga dødelige skader da, og det kan skje igjen nå, sier geologen.

- Vi er bedre rustet for en slik katastrofe nå enn det vi var den gangen, men man skal aldri si aldri. Likevel fungerer verdenssamfunnet på en helt annen måte i dag, så risikoen er mindre, sier han.