KRYPTOVALUTA: Bitcoin er en digital valuta, som bare kan veksles elektronisk, og eksisterer ikke i form av mynter og sedler. Stadig flere eksperter mener bitcoin-bobla snart har sprukket for godt. Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB Scanpix
KRYPTOVALUTA: Bitcoin er en digital valuta, som bare kan veksles elektronisk, og eksisterer ikke i form av mynter og sedler. Stadig flere eksperter mener bitcoin-bobla snart har sprukket for godt. Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Bitcoin

Tror kryptovaluta er på full fart over stupet: - Bitcoin er verdens­historiens største boble

«Dr. Doom» mener fallet er begynnelsen på en total kollaps, som ikke vil ende før verdien av bitcoin raser helt ned til null.

(Dagbladet): I et foredrag for Det internasjonale pengefondet (IMF) 7. september 2006 forutså Nouriel Roubini den kommende finanskrisa. I detalj.

Folk lo av den tyrkiskfødte amerikanske økonomiprofessoren, som fikk tilnavnet «Dr. Doom». Men det skulle ikke ta lang tid før verdens finanselite forsto hvor rett «Doktor Dommedag» faktisk hadde hatt.

- Jeg sa den ville komme i juli 2007, og bommet bare med seks måneder, sa han til Dagbladet i 2009.

For innen utgangen av 2008 hadde finanskrisa, som slo til med full kraft, ført til at flere storbanker hadde gått konkurs, tilliten i finansvesenet hadde brutt sammen, samtidig som det ble stadig vanskeligere å få tilgang til kapital for både banker og næringsliv. Krisen fikk enorme økonomiske og sosiale ringvirkninger over hele verden.

- Alle boblers mor

Det er derfor mange som lytter når Roubini nå varsler en ny kollaps for et av de heteste investeringsobjektene det siste året.

I et intervju med Bloomberg beskriver han kryptovaluta generelt og bitcoin spesielt som «alle boblers mor», etter at den digitale valutaens voldsomme verdifall de siste ukene.

- Jeg sier at det er alle boblers mor. Det er også den største bobla i menneskehetens historie, sier Roubini.

«Dr. Doom» mener videre at «kryptoboblen» overgår Mississippi-bobla, dot com-bobla og tulipankrakket.

- Ikke noe for framtida

Forrige uke ga DNB-sjef Rune Bjerke overfor Dagbladet uttrykk for at han ikke har tro på kryptovaluta-suksess, så lenge valutaen forblir uregulert.

- Jeg tror ikke det er noe for framtida, med mindre myndigheter i Europa, USA og Asia går sammen om å finne en effektiv regulering. Det er vanskelig å se for seg et betalingsunivers som ikke er regulert og som har oppslutning i enkeltsamfunn. Det er derfor jeg tror det er så mye skepsis rundt kryptovaluta, sa Bjerke.

Bitcoin er den utvilsomt største i en jungel av kryptovalutaer, som baserer seg på blokkjedeteknologi - en form for verifisering som skjer ved bruk av datamaskiner. Kryptovalutaer fungerer uavhengig av myndigheter og bankvesen, og mange ser med bekymring på den mulige bruken av valutaen til kriminelle formål.

BITCOIN: Hvordan fungerer verdens første kryptovaluta med desentralisert kontroll? Video: Filter Nyheter Tegninger: Pål Nordseth Klipp: Tora Lind Berg Musikk: Kevin MacLeod Vis mer Vis mer

DNB-sjef Bjerke mener i likhet med en rekke andre eksperter at teknologien bak de ulike kryptovalutaene er svært interessant.

- Det er veldig viktig å skille mellom kryptovalutaer og blokkjedeteknologi. For den teknologien kan anvendes på veldig mange andre måter, enn bare det å være en slags havn for en valuta. Det kan anvendes i betalinger mellom kunder, i overføringer av kontrakter og informasjon, og mye mer, sa han og konkluderte:

- Teknologien er spennende, men en uregulert valuta er ikke bra.

- Vil reguleres ut av eksistens

Det er også der diskusjonen står om dagen. En rekke lands myndigheter har tatt til orde for regulering av kryptovalutaer. Seinest Storbritannia, Tyskland og Frankrike, som alle har gitt uttrykk for at kryptovaluta-regulering vil bli tema på G20-møtet i Argentina seinere i år.

- Jeg mener at når man regulerer det, slik at det ikke lenger kan brukes til hvitvasking av penger og den slags, så vil det ikke lenger være noe etterspørsel av bitcoin. Ved å regulere bort ulovlighetene, så vil man også regulere det ut av eksistens, sa den nobelprisvinnende økonomen Joseph Stiglitz forrige uke.

Uttalelser som disse har slått ut i voldsomme svingninger i valutaenes verdi.

17. desember i fjor nådde bitcoin et historisk toppnivå. Da ble en bitcoin solgt for 20 000 dollar, drøyt 153 000 kroner. I løpet av få uker har valutaens verdi blitt mer en halvert, samtidig som stadig flere pekte på at de voldsomme stigningene i fjor viste alle kjennetegnene til en finansiell boble.

I januar falt bitcoin-verdien med 29 prosent. Konkurrentene ripple og Litecoin falt også i verdi med henholdsvis 45 og 29 prosent, mens Ethereum falt med 47 prosent.

Fredag lå prisen for en bitcoin på rundt 7900 dollar, i underkant av 61 000 kroner. Det er det laveste nivået siden før den voldsomme oppturen i desember i fjor, og hele 92 000 kroner mindre enn i midten av desember.

Det er likevel langt over samme verdi for bare ett år siden: Da kostet en bitcoin 1000 dollar.

Roubini mener at det voldsomme fallet er begynnelsen på en total kollaps som ikke vil ende før verdien av bitcoin «raser helt ned til null».

- Svindel
Roubini går et steg lenger enn DNB-sjef Bjerke og konkluderer med at bitcoins fundamentalverdi er lik null. Han avfeier også nytteverdien av blokkjedeteknologien.

- Blokkjedeteknologien har vært her i rundt ti år. Fortsatt er det eneste bruksområdet de kan vise til kryptovaluta, som er en svindel, sier han.

Dersom «Dr. Doom» skulle vise seg å få rett i sin analyse, så vil det være særdeles dårlig nytt for et stort antall nordmann.

Ifølge en spørreundersøkelse som ble offentliggjort torsdag eier nærmere 200 000 nordmenn bitcoin.

Til sammenlikning eide rundt 365 000 nordmenn aksjer på Oslo Børs ved utgangen av fjoråret.

Bitcoin-undersøkelsen er utført av Norstat på oppdrag for konsulentselskapet Menon Economics. Den viser at rundt 5 prosent av befolkningen over 18 år eier kryptovaluta, og at menn er sterkt overrepresentert.

Red.anm: I en tidligere versjon av denne saken kunne man lese følgende avsnitt om prisutviklingen som var hentet fra NTB:
«Prisen for en bitcoin var fredag rundt 7.900 dollar, per bitcoin, i underkant av 61.000 kroner. Dette var det laveste siden våren 2013 og hele 92.000 kroner mindre enn i midten av desember, ifølge NTB.»

Dette stemmer ikke! Bitcoinverdien har falt dramatisk de siste ukene, men 7.900 dollar er fortsatt langt over 2013-nivå. Det var først siste halvdel av 2017 at bitcoinverdien for alvor skjøt i været. Det korrekte er at prisen fredag nådde et nivå som var det laveste siden november i fjor.

Dagbladet beklager feilen.