Hadia Tajik og Ap vil ha strengere straff mot æresvold

Tror mange går fri

Ap-nestleder Hadia Tajik vil endre loven og skjerpe straffene mot æresvold og negativ sosial kontroll. Ofrene fortjener bedre støtte fra det offentlige, mener hun.

VIL HA ENDRINGER: Ap-nestleder Hadia Tajik og innvandringspolitisk talsperson Masud Gharahkhani vil ha strengere straffer og bedre hjelpetiltak mot æresvold. Foto: Mats Rønning/Dagbladet
VIL HA ENDRINGER: Ap-nestleder Hadia Tajik og innvandringspolitisk talsperson Masud Gharahkhani vil ha strengere straffer og bedre hjelpetiltak mot æresvold. Foto: Mats Rønning/Dagbladet Vis mer
Publisert

Sammen med Aps innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani treffer hun Dagbladet til intervju om den nye boka «Frihet». Der slår hun fast at samfunnet har sviktet gutter og jenter som rammes av æresvold og negativ sosial kontroll.

«At dette rettslig sett ikke har vært ansett som skjerpende før nå, er en åpenbar forsømmelse fra storsamfunnets side», skriver Tajik og viser til en dom fra Høyesterett i 2019.

Den slår fast at ære var det viktigste motivet i en straffesak – noe som ifølge påtalemyndigheten ikke har skjedd før.

Tror mange går fri

Tajik mener det er grunn til å tro at personer som har gjort seg skyldig i æresvold, går fri.

- Jeg tror dessverre det. En del av de groveste tilfellene blir nok fanget opp og forfulgt rettslig som familievold. Men en del får trolig mildere dommer enn de ville ha fått om retten også så det totale kontrollregimet. Mange saker blir nok heller aldri ført for retten, sier Ap-nestlederen.

Spørsmålet om hvor mange gjerningsmenn som går fri, er umulig å besvare. For æresvold har ingen egen kode hos politiet og blir ikke statistikkført.

-Det er noe vi må endre på, sier hun.

Masud Gharahkhani mener en mentalitetsendring må til, ikke bare hos politiet, men også i hjelpeapparatet og i samfunnet generelt.

- Vi har på mange måter ikke kommet lengre enn da vold i nære relasjoner ble kalt «husbråk». Storsamfunnet må ta et oppgjør med negativ sosial kontroll og æresvold, sier han.

Skjerpe straffene

I tillegg til å utstyre æresvold med egen kode for statistikkføring, mener Arbeiderpartiet at det bør gjøres endringer i lovparagrafene 282 og 283 om familievold. Årsaken er at paragrafene i dag ikke omtaler æresvold eller negativ sosial kontroll.

Ap-nestlederen mener dette bør kunne bidra til å skjerpe straffene.

- Æresvold forutsetter et kontrollregime rundt ofrene som ikke er tidsbestemt, som krever at de innretter seg etter andres forventninger og krav til deres livsførsel, og som er egnet til å skape frykt og sette store begrensninger for ofrenes frihet, sier hun.

Mæland åpner for endringer

Justisminister Monica Mæland (H) sier til Dagbladet at regjeringen ser på muligheten for å gjøre endringer i straffeloven. Hun viser til at arbeidet med handlingsplanen mot æresvold og sosial kontroll er i sluttfasen.

- Vi vil vurdere alle gode forslag for å bekjempe vold i nære relasjoner, æresvold og negativ sosial kontroll. Her er blant annet økt bruk av omvendt voldsalarm, som regjeringen har satset på, veldig viktig. Voldsofre skal føle seg fri for press, også etter at en dom er sonet, sier hun.

UKULTUR: - Et overgrep er ett for mye, og sånn skal vi ikke ha det i norsk politi, sier Monica Mæland om "knulle-torsdag". Reporter: Steinar Suvatne. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

- Vi vil være åpne for å se på strengere straffer for æresrelatert vold, og kunnskap og kompetanse vil vi alltid satse mer på, fortsetter Mæland.

Justisministeren er ikke like positiv til Aps krav om koding av æresvold.

- Jeg tror ikke at en detaljstyring av og ytterligere rapportering på hvordan politiet koder gitte typer kriminalitet i egne registre er veien å gå, og det overrasker meg litt at et Arbeiderparti som bruker mye tid på å snakke om en tillitsreform i offentlig sektor, foreslår dette.

Organisert kriminalitet

I boka intervjuer hun førstestatsadvokat Asbjørn Eritsland, som var aktor i saken som ble avgjort av Høyesterett i 2019. Han mener æresvold bør kunne etterforskes som organisert kriminalitet. Det vil gi politiet rett til å ta i bruk inngripende etterforskningsmetoder.

- Romavlytting og kommunikasjonsavlytting krever ti års strafferamme. Familievoldsparagrafen har bare seks års strafferamme. Grov familievold har femten år. Så hvis æresregimet gjennom lovverket hadde blitt karakterisert som grov familievold, så ville det vært en styrke for etterforskningen også, uttaler Eritsland i boka.

Tajik er enig i at æresvoldsaker kan ha merker av organisert kriminalitet.

- I alle fall i de tilfellene hvor det er snakk om et koordinert kontrollregime på tvers av landegrenser. Det ser ut til å ha vært tilfellet i høyesterettssaken fra 2019. Vi har til nå definert organisert kriminalitet og menneskehandel på en måte som utelukker æresvold. Det bør vi se på på nytt.

Botilbud

Det er ikke bare i lovsporet Arbeiderpartiet vil stake ut en ny kurs. Tajik og Gharahkhani mener det offentlige hjelpetilbudet, som helsetjenesten på skolene, bør settes bedre i stand til å gjenkjenne tegn på æresvold.

I tillegg må bistandsadvokatene få bedre kunnskap om mekanismene som ofrene utsettes for, mener Ap.

- Mange vil velge å vende tilbake til familiene sine, uten at dette nødvendigvis innebærer at de ikke har vært utsatt for negativ sosial kontroll. Båndene mellom den unge og familien er som en strikk som strammer seg når ungdommene beveger seg vekk. Blir den stram nok, blir det tungt å stå imot, sier Tajik.

Arbeiderpartiet vil også ha egne bo- og behandlingstilbud for ofre for æresvold.

- Mange trenger mer hjelp og tettere oppfølging enn andre ungdommer for å kunne bli selvstendige og leve egne liv, sier hun.

Egne erfaringer

Masud Gharahkhani viser til at Stortinget flere ganger har debattert æresvold og negativ sosial kontroll, også basert på tidligere forslag fra Arbeiderpartiet. Men det har ikke vært nok oppmerksomhet om disse problemene, erkjenner han.

- Vi har en jobb å gjøre, ikke minst for å hindre familiene som sender barna sine til utlandet fordi de er blitt «for norske», sier han og fortsetter:

- Norsk ungdom er ganske like på alle områder med unntak av ett: Presset de møter når det gjelder hvem de kan gifte seg med og ikke, om de kan leve åpent som homofile eller ikke. Dette er en frihetskamp.

På spørsmål om hun har erfart negativ sosial kontroll i nære omgivelser eller selv har opplevd det, svarer Tajik som følger:

- Min familie kommer fra Pakistan er et land der æreskulturen dominerer. Siden jeg har slektninger derfra, har jeg opplevd elementer av det, sier hun.

Masud Gharahkhani sier han har vært heldig.

- Mine foreldre har gitt meg ganske stor frihet under ansvar. De kom til Norge fordi de ønsket å leve i et frihetsland, sier han.

Retten til å elske den du vil

Tajik og Gharahkhani mener retten til selv å velge den du elsker, også om denne personen skulle være av samme kjønn som deg selv, er helt sentralt for friheten til den enkelte.

- Sosial kontroll over tid innebærer at du gjør andres forventninger til dine egne. At du på et eller annet tidspunkt tenker at løpet er lagt. Det kan være tøft å bryte ut av dette mønsteret alene. Derfor må samfunnet stille opp, sier Tajik.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer