Tror mikroskop-kikking kan gi kreft

TRONDHEIM(NTB): Ledelsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim frykter at fire krefttilfeller blant tidligere studenter kan ha sammenheng med radioaktiv stråling. En kvinne og to menn er døde, og ytterligere en mann har fått kreftdiagnose.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Professor Tor-Henning Iversen ved Botanisk institutt varslet i juli i år universitetsledelsen om at tre av hans hovedfagsstudenter fra 1970- og 1980- årene var døde av kreft. Siden har Arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim (RiT) laget en rapport om bruken av radioaktive stoffer ved Botanisk institutt.

  Studenter også ved andre norske universiteter kan ha blitt utsatt for lignende stråling som studentene i Trondheim, ble det opplyst på en pressekonferanse som NTNU-ledelsen arrangerte i dag.

Radioaktive isotoper

Mistanken går ut på at studentene under arbeid ved et elektronmikroskop kan ha blitt utsatt for helsefare på grunn av de radioaktive isotopene 3H og C 14, i kombinasjon med kjemiske stoffer i såkalte fiksasjonsvesker.

  - Det er en viss mulighet for at denne kombinasjonen kan ha forårsaket disse sykdommene. Dette bør undersøkes også andre steder, og gjerne i større skala, sa avdelingsoverlege Bjørn Hilt da han sammen med universitetsdirektør Tor H. Johansen orienterte om rapporten på pressekonferansen i dag.

  Bjørn Hilt mener det også er en mulighet for at de tre dødsfallene er en «tilfeldig opphopning», og at de ikke har noen felles årsak. Alle tre har dødd etter 1990. To bodde i Trondheims-området, og en ble behandlet ved Regionsykehuset i Tromsø. Nærmere opplysninger om deres identitet er foreløpig ikke offentliggjort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I faresonen

Mange av NTNUs ansatte og tidligere studenter kan være i faresonen dersom det viser seg å være en sammenheng mellom de påviste krefttilfellene og studentenes arbeid med radioaktive stoffer. Omkring 30 av disse fikk tirsdag en orientering om rapporten fra Arbeidsmedisinsk avdeling.

  Universitetsdirektør Tor H. Johansen forsikret på pressekonferansen at vernetiltakene er langt bedre i dag enn i 1970- og 1980-årene for studenter og ansatte som arbeider i laboratoriene.

Unntatt offentlighet

Ledelsen for NTNU vil foreløpig ikke offentliggjøre rapporten. Den er unntatt fra offentlighet etter en bestemmelse om «interne dokumenter» utarbeidet av særlige rådgivere eller sakkyndige. Men utdrag av rapporten er offentliggjort i en pressemelding som ble sendt ut tirsdag. Der heter det:

  - De tre tidligere studentene som har avgått ved døden, var ferdig med sine hovedoppgaver i henholdsvis 1972, 1977 og 1979. Som ledd i sin kartlegging har arbeidsmedisinerne gjennomgått hovedoppgavene til disse tre og 13 andre tidligere studenter. Til sammen er det utført om lag 130 hovedoppgaver i dette forskningsmiljøet på 1970- og 1980-tallet. Felles for hovedfagsarbeidene til de tre avdøde var blant annet bruk av åpne radioaktive isotoper og fiksativer. Bruk av fiksativer, og i en viss grad radioaktive isotoper, inngikk forøvrig i en rekke av hovedfagsarbeidene fra denne perioden. De dokumenterte dosene av farlige stoffer som ble brukt, var imidlertid langt under kjente grenser.

  I pressemeldingen blir det også opplyst at personer som arbeidet i det aktuelle miljøet på 1970- og 1980-tallet, vil få tilbud om samtale med eksperter, og en grundig helseundersøkelse.

Universitetsdirektør Tor H. Johansen(til venstre) og avdelingsoverlege Bjørn Hilt mener de fire studentene kan ha blitt rammet av kreft etter å ha arbeidet med NTNUs elektronmikroskoper.