HISTORISK DOM: Tingrettsdommer Finn Haugen SA på pressekonferansen etter domsavsigelsen i krigsforbrytersaken i Oslo tingrett at han håpet saken havnet i Høyesterett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
HISTORISK DOM: Tingrettsdommer Finn Haugen SA på pressekonferansen etter domsavsigelsen i krigsforbrytersaken i Oslo tingrett at han håpet saken havnet i Høyesterett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIXVis mer

- Tror og håper saken går til Høyesterett

Sier dommeren i krigsforbrytersaken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Jeg tror denne saken havner i Høyesterett. Det er nok nødvendig at Høyesterett får satt sitt stempel både på lovanvendelse og straffeutmåling i slike saker. Også i hvilken grad dette med tidsfaktoren skal tillegges vekt, sier tingrettsdommer Finn Haugen, som imøteser en eventuell dom i Høyesterett.

Les hele den historiske dommen her.

Historisk dom
I dag ble norsk-bosnjaken Mirsad Repak (42) dømt til fem års fengsel for elleve tilfeller av krigsforbrytelser mot enkeltpersoner under krigen i Bosnia i 1992. Samtidig ble han frifunnet for et tilfelle av direkte vold og et tilfelle av voldtekt.

Repak ble også frifunnet for krigsforbrytelser mot menneskeheten, paragraf 102 i straffeloven. Dette fordi denne paragrafen ikke fantes i 1992, og dommeren mente det ville være i strid med grunnloven og gi den tilbakevirkende kraft.

- Dette er en formaljurdisk begrunnelsse, uavhengig av om de faktiske forbrytelser er grove eller ikke grove. Her er det snakk om en  praragraf som ikke eksisterte da de straffbare forholdene ble begått, sa tingrettsdommer Finn Haugen på et pressemøte like etter dommen.

I 1992 fantes det ikke i norsk lov noen bestemmelse om forbrytelser mot menneskeheten. Dette er uavhengig av hvor grov forbrytelsen er.

- Ikke formildende
Forbrytelsene Repak er dømt for skjedde i fangeleiren Dretelj i Bosnia for 16 år siden. Han er den første som noensinne er dømt for overgrepene som skjedde i denne leiren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Repaks forsvarer, advokat Brynjulf Risnes, reagerer på at tidsaspektet ikke anses som formildende.

- Det er veldig overraskende at retten ikke har lagt vekt på tiden som har gått siden disse forbrytelsene ble begått. Det har gått 16 år siden, og det er svært lang tid. Dette burde være en formildende omstendighet, sier Risnes, som mener dette er det mest oppsiktsvekkende punktet i den ferske dommen.

Han mener dette aspektet bør prøves for Høyesterett.

- I ordinær strafferett vil tidspunktet for når forbrytelsene skjedde være en faktor i forhold til utmåling. Det vil være et tungt moment for å gjøre straffen betinget. Da er spørsmålet: Er krigsforbrytelser av en noe annen kategori? Vi mener det — under tvil, forklarer dommer Finn Haugen.

I dommen heter det: «Retten finner - under noe tvil - ikke grunn til å legge avgjørende vekt på tidsfaktoren. Hadde retten gjort det, ville en vesentlig del av straffen vært gjort betinget.»

- Her har lovgiver signalisert at tidsaspektet skal tillegges liten vekt i krigsforbytersaker. Dette har vært et vanskelig punkt for oss, da det i vanlige saker tillegges stor vekt. Vår konklusjon er at sakens samlede karakter av krigsforbrytelser ikke tillegger tidsaspektet formildende rett, sier dommer Haugen.

Som ikke ser bort fra at dette vil bli et viktig spørsmål dersom saken kommer opp for Høyesterett.

- Også ansvar for det andre gjorde
Mirsad Repak reagerer ifølge sin forsvarer også på at han ilegges veldig stort ansvar for hva andre gjorde mot fangene i fangeleiren. Selv er han bare dømt for ett tilfelle av vold. De fleste voldshandlingene utført i fangeleiren ble utført av andre HOS-soldater, etter at Repak hadde pågrepet og hentet fanger til leiren.

-Følgene av det han har utsatt andre for vil være et straffemoment, selv om de ikke er utført av tiltalte. Men det vil da bli mildere enn om han selv hadde utført dette, sier dommer Finn Haugen.

Han peker her på det faktum at mange av de fangene som Repak pågrep og internerte i fangeleiren seinere ble både torturert og voldtatt — uten at Repak selv nødvendigvis deltok i disse hendelsene.

Dette er den første tiltalen - og dommen - for krigsforbrytelser i Norge siden andre verdenskrig. Påtalemeyndigheten har allerede varslet at det kan komme flere lignende saker, da man tror det kan finnes flere krigsforbrytere fra Balkan bosatt i Norge.

- Jeg tviler vel på at dette blir den eneste krigsforbrytersaken som kommer opp for norske domstoler. Men det vil være hensikstmessig at det da kom en dom fra Høyesterett først, sier dommer Finn Haugen til Dagbladet.no.