Tror på høyere skatter

Sterk kronekurs og stupende oljepris gir lavere avkastning av oljefondet enn forventet. Men regjeringen har allerede brukt de tapte inntektene. Dette kan føre til økte skatter og avgifter, varsler ekssentralbanksjef Hermod Skånland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med dalende oljepriser og stupende aksjekurser skrumper overskuddet på det norske oljefondet. Fondet var verdt om lag 60 milliarder mer ved nyttår enn i dag. Den styrkede kronekursen i forhold til dollaren bidrar ytterligere til tapet. Men deler av det tapte overskuddet er allerede lagt inn i Stortingets reviderte nasjonalbudsjett. Dermed kan inntektstapet resultere i økte skatter, høyere avgifter, og kutt av offentlige tjenester.

- Ikke mer å bruke

Professor i samfunnsøkonomi ved BI, Hermod Skånland, bekrefter at økte skatter kan bli konsekvensen. Skånland satt som sentralbanksjef fra 1985 til 1993.

- I prinsippet kan det bli det. Og dette er en konsekvens av handlingsregelen som begrenser muligheten til å ta inntekter fra oljefondet. Vi ville stått sterkere hvis regjeringen ikke hadde lagt inn inntektsøkningen som høy økonomisk aktivitet i 2002 ga forventninger om å gi, mener Skånland.

- Hvis oljefondet nå viser seg å være mindre ved utgangen av 2002 enn det var i 2001, blir det ingen meravkastning å bruke. Da har man satt seg i en vanskelig situasjon, sier han.

Men professoren er glad for at handlingsregelen begrenser regjeringens mulighet til å tappe fondet.

- Mye tilsa at man nettopp ikke skulle tappe av oljeinntektene. Det hadde vært klokere å la være. Men nå som det gjøres, har vi i hvert fall en begrensende regel.

Varsler kamp

Nestleder i Stortingets finanskomité Hill-Marta Solberg (Ap) mener at regjeringen har satt seg i en vanskelig situasjon.

- De har presset hver krone ut av det reviderte budsjettet. De tviholdt på kutt i skatter og avgifter, det vil de måtte svare for til høsten, sier hun.

60 milliarder i minus

- Jeg kan ikke se at det er noen penger igjen å forhandle om til høsten, sier forskningskonsulent Jørn-Arne Jørgensen ved Statistisk sentralbyrå.

Han påpeker også at den pressede økonomien kan gi vanskeligheter for industri og bedrifter i Norge.

- Den forventede renteøkningen vil styrke kronen mer. Norske varer vil bli dyrere sett i forhold til utenlandske produkter. Eksportbedrifter og de som opererer i norske markeder risikerer å måtte si opp folk eller legge ned.

UKLOKT: Hermod Skånland