|||
(Dagbladet): I dagevis før den tyrkiske oljetankeren MV Karagöl ble kapret av somaliske pirater i Adenbukta, hadde piratene øvd på kapringen.
12. november i fjor slo piratene til. 14 tyrkiske besetningsmedlemmer ble tatt som gissel og kjemikalietankeren på 5850 tonn falt i hendene på sjørøverne.
To måneder senere, 13. januar, ble skipet og mannskapet sluppet fri mot løsepenger.
Kapringen av MV Karagöl var et tegn på at sjørøveri har gått fra å være et regionalt problem til å bli organisert, verdensomsomspennende kriminalitet.
Det mener både rederier og de som overvåker piratvirksomheten utenfor kysten av Somalia, skriver britiske The Guardian.
Får hjelp utenfra
- De ringte jevnlig til London, sier Haldun Dincel, daglig leder av det tyrkiske Yardimci-rederiet, til avisa.
Dincel, som var med på forhandlingene om løslatelse av Karagöl, sier sjørøverne hadde med seg satelittelefoner om bord.
Etter at skipet var brakt til havn i Somalia, og de eldre sjørøverne tok over kontrollen, ble det gjort jevnlige oppringinger til utlandet.
- Hver dag snakket sjefen for piratene med folk fra London, Dubai og noen fra Jemen, sier Dincel.
Han mistenker også at piratene har infiltrert myndighetene som overvåker Suez-kanalen, noe som gjør det enda enklere å lokalisere skip etter at de har forlatt kanalen.
Minst fire av de fem store piratgruppene som gjennomfører kapringer har «konsulenter» som hjelper dem med å peke seg ut mål, står det i en europeisk etterretningsrapport som er lekket til den spanske radiokanalen Cadena SER.
Etterretningsrapporten er utarbeidet for landene som er med i Operasjon Atlanta, EUs kampanje for å stanse piratvirksomheten. Også Norge er med i Operasjon Atlanta.
Tema i lengre tid
Ifølge rapporten er det indikasjoner på at tre skip, tyrkiske Karagöl, det greske lasteskipet Titan og den spanske fisketråleren Felipe Ruano, ble kapret etter tips fra London.
I hvert av tilfellene hadde piratene full kjennskap til lasten om bord, nasjonaliteten og reiserute.
Arild Wegener, i Norges Rederiforbunds beredskapssekretariat, er godt kjent med påstandene om at piratenes virksomhet baserer seg på informasjon utenfra.
- Dette har vært et tema i lengre tid, om hvorvidt piratenes målutvelgelse er tilfeldig eller om piratene dirigeres mot skip utenfra, sier Wegener til Dagbladet.
Han sier han ennå ikke har sett dokumentasjon på at de somaliske sjørøverne fôres med etterretning fra utlandet.
Lasse Brautaset i advokatfirmaet Nordisk skibsrederforening, er også kjent med påstandene i den nye rapporten. Han sier imidlertid at det finnes mye informasjon om skipenes bevegelser som er tilgjengelig på nettet.
- Jeg kan bare gå inn på dataen min, skrive inn et skipsnavn og finne ut hvor båten er, sier Brautaset til Dagbladet.
- Dette har blant annet ført til at skipene nå har begynt å slå av signalene på automatiske posisjoneringstjenester når de skal inn i Adenbukta, sier advokat Brautaset.
