Under en tale til Den eurasiske økonomiske unionens toppmøte i Moskva onsdag, gikk Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev ut mot den såkalte unionsstaten mellom Russland og Belarus.
I talen advarte Tokajev mot å utvide den økonomiske unionen til å omfatte noe annet enn nettopp økonomisk samarbeid.
- En unionsstat har blitt opprettet etter formelen: «To land, en stat», med én enkelt politisk, juridisk, militær, økonomisk, kulturell og humanitær sfære, og med én enkelt unionsregjering og ett enkelt unionsparlament, sa Tokajev fra talerstolen.
Påstått sabotasje-angrep: - Helt urealistisk
- Jeg beklager, men til og med den enes atomvåpen er for begge nå, la Tokajev til.
Bak Kasakhstans president satt Belarus' president Aleksandr Lukasjenko og Russlands president Vladimir Putin.
- Tror Putin er rasende
Lukasjenko lo åpenlyst av Tokajevs tale, mens Vladimir Putin forsøkte tilsynelatende å flire vekk kommentaren.
Det er ingen grunn til å tro at Russlands krigerske president tok Tokajevs tale med fatning, mener Iver Neumann, Russland-ekspert og direktør for Fridtjof Nansens Institutt (FNI).
- Jeg tror Putin er rasende. Er det én ting han ikke liker, er det å bli åpent utfordret, sier Neumann til Dagbladet.
Kasakhstan - og ikke minst Putin - vet at Russlands militærmakt nå er vesentlig svekket, sammenliknet med før den fullskala invasjonen.
Angriper Russland: Hyller Breivik
- Det er ekstra irriterende for Putin at han ikke har noen ekstra militære styrker han eventuelt kunne ha satt inn, sier Neumann.
Han mener Tokajevs tale er et øyensynlig symptom på en raknende russisk interessesfære.
- Russlands sikreste interessesfære har ikke vært i vest eller i Kaukasus, men i Sentral-Asia. Helt fra Russlands fullskala invasjon av Ukraina, ser vi imidlertid hvordan krigføringen har gjort Russlands tak på Sentral-Asia mye mindre sikkert, sier Neumann.
- At stater som Russland ser på som vasallstater er åpenbart kritiske og åpenbart nekter å føye seg, er kjempeinteressant, legger han til.
Ekspert: - Gjennomtenkt
Kasakhstan-kjenner Ivar Dale i Helsingforskomiteen forteller at det sentralasiatiske landet står i en spagat overfor Russland.
Sammen deler Kasakhstan og Russland verdens lengste kontinuerlige landegrense på 7644 kilometer, og det er en stor etnisk russisk befolkning i landet.
- På den ene siden er Kasakhstan nødt til å være forsiktige, for ikke å provosere Russland for mye. På den andre siden er de også nødt til å ta avstand fra Russland, for ikke å bli forbundet med krigen i Ukraina, sier Dale til Dagbladet.
For å beskrive hvorfor Kasakhstan er nødt til å være forsiktige, viser Dale til en russisk TV-sending tidligere i uka. På sendinga kunne russiske TV-seere se Putin kommentere et kart over det russiske imperiet.
Kommenterer sykdomsrykter: - Har virus
- Så uttalte Putin at det bare var på grunn av oktoberrevolusjonen (en del av den russiske revolusjonen, journ.anm.) at disse såkalte kvasi-statene dukket opp. Med Putins definisjon er verken Ukraina eller Kasakhstan skikkelige stater, sier Dale.
Det er heller ingen grunn til å tro at Tokajevs uttalelser var en slags glipp - heller snarere tvert imot, mener Dale i Helsingforskomiteen.
- Tokajev er Kasakhstans superdiplomat. Han har vært utenriksminister, FN-ambassadør og direktør for FN i Genève. Dette må være veldig gjennomtenkt, for Tokajev veier hvert eneste ord for å få fram sitt budskap. Han balanserer hårfint her, og kommuniserer nok både til Vesten og til Putin, sier Dale.
Ba om hjelp i fjor
Tokajevs tale vekker oppsikt, men ikke bare fordi det diplomatiske stikket til Russland ble framført foran Putin.
Det er nemlig ikke lenge siden Russland og Vladimir Putin måtte komme til Kasakhstans og Kassym-Jomart Tokajevs redning.
I januar 2022 oppsto det massive opptøyer i landet. Det som startet med fredelige demonstrasjoner mot høye gasspriser, ble til et folkelig opprør mot alt fra fattigdom til Kasakhstans autoritære styresett.
Rapport med varsko: - Har blitt bedre
Over 200 skal ha mistet livet, og flere tusen ble arrestert. Opptøyene ble til slutt slått knallhardt ned på:
Blant annet ved hjelp av flere tusen russiske soldater som rykket inn i Kasakhstan - etter invitasjon fra Tokajev.
Nå vender de sentralasiatiske statene seg i stedet i større grad mot Kina, forteller FNI-direktør Neumann.
- Krig forandrer mye. Ved å ta Ukraina, trodde Russland at de skulle bli anerkjent som en stormakt av Kina, men Kina bruker i stedet Russlands tiltakende svakhet for å gjøre Sentral-Asia til sin egen interessesfære, sier Neumann.
