Tror Putin kan innrømme nederlag

Tysk analytiker mener de siste dagenes ydmykelser har økt sjansen for at Vladimir Putin vil trekke i nødbremsen. Russland-forsker tror det vil bli for krevende.

PRESSET: Russlands president Vladimir Putin ble ydmyket av sine allierte under toppmøtet i Shanghai Cooperation Organisation (SCO) i Usbekistan. Foto: Sergej Bobylev / Sputnik / AP / NTB
PRESSET: Russlands president Vladimir Putin ble ydmyket av sine allierte under toppmøtet i Shanghai Cooperation Organisation (SCO) i Usbekistan. Foto: Sergej Bobylev / Sputnik / AP / NTB Vis mer
Publisert

Krigen i Ukraina er langt fra over, men med russiske styrker på hælene i nabolandet er det store spørsmålet nå om Vladimir Putin vil intensivere krigføringen eller innrømme nederlag.

Den tyske analytikeren Ulrich Speck tror det går mot sistnevnte.

- Jeg antar at Putins fremste prioritet er regimets overlevelse - at gjenopprettelse av et imperium er underordnet, skriver Speck på Twitter.

Så greier han ut om den russiske presidentens valgalternativer for en eventuell intensivering:

En full mobilisering av den russiske befolkningen vil bare øke risikoen massivt, ifølge analytikeren, med svært begrensede sjanser for suksess.

- Tap etter en massiv eskalering ville nesten helt sikkert bety regimeskifte, skriver Speck.

Bruk av atomvåpen, påpeker han, vil øke vestens ønske om å stoppe Russland, og gjøre landet til en pariakaste verden rundt.

Ydmyket av sine allierte

Den russiske presidenten deltok forrige uke på et toppmøte i den sikkerhetspolitiske samarbeidsorganisasjonen Shanghai Cooperation Organisation (SCO) i Usbekistan.

I forkant måtte han innrømme at Kina hadde «spørsmål og bekymringer» knyttet til den russiske invasjonen.

Så gikk India enda hardere ut.

- Jeg vet at nå er ikke tida for krig, sa statsminister Narendra Modi til Putin under et TV-sendt møte mellom de to statslederne.

India har hittil forholdt seg nøytralt til krigen, blant annet fordi Russland har vært landets største våpenleverandør. Nå har det altså endret seg.

- Jeg kjenner til ditt ståsted i konflikten i Ukraina, og dine bekymringer. Vi gjør det vi kan for å avslutte dette så snart som mulig, sa Putin.

«YDMYKES»: Denne detaljen vekker oppsikt under Putins møte med Kirgisistans president, Sadyr Japarov, 15. september. Video: RIA Novosti / Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

I et intervju med amerikanske PBS uttrykker også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at han vil ha en slutt på krigføringen, og hevder at Putin har vist ham at han er «villig til å ende dette så snart som mulig».

På spørsmål om Russland bør få beholde territorie de har okkupert i Ukraina siden februar, svarer han «nei, utvilsomt nei».

- Hvis det skal etableres fred i Ukraina, vil selvfølgelig tilbakeføring av invaderte landområder være essensielt. Det er det som forventes. Det er det som ønskes. Putin har tatt visse skritt. Vi har tatt visse skritt. De invaderte landområdene vil bli returnert til Ukraina, sier han.

Økende press på flere fronter

Kritikken fra de tre landene føyer seg inn i rekka over ferske russiske nederlag:

Ulrich Speck mener alt dette taler for at Vladimir Putin vil gå for en nedtrapping av krigføringen, og muligens innrømme nederlag.

- Jeg tror det vil være relativt lett å selge i Russland, ettersom majoriteten av befolkningen ikke er særlig involvert i krigsinnsatsen og har lite eller ingenting å tape på det, skriver han.

Jakub M. Godzimirski, som forsker på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Nupi, mener at betydelige innrømmelser fortsatt sitter langt inne for Putin.

- Jeg tror han fortsatt er villig til å drive denne utmattelseskrigen på flere fronter, i håp om at Vestens støtte til Ukraina vil svekkes av de høye strømprisene i vinter, sier Godzimirski til Dagbladet.

TROR IKKE PÅ INNRØMMELSER: Forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Foto: Nupi
TROR IKKE PÅ INNRØMMELSER: Forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Foto: Nupi Vis mer

Han tror ikke at en større tilbaketrekking per nå vil være lettsolgt. Moskva har for få seiere å vise til.

- Russere støtter gjerne et regime som er slagkraftig og i stand til å gjennomføre sine planer. Ser de at regimet har tapt slagkraft eller gjennomføringsevne, kan støtten fordampe, sier han.

I tillegg, understreker han, vil Russland ved en avslutning av krigen møte krav fra vestlige land og Ukraina om å betale for ødeleggelsene.

- Da går mindre av den økonomiske kaka til egen befolkning. Det russere flest frykter, er at et slikt nederlag skal utløse økonomiske problemer som kan likne på det mange opplevde på 90-tallet.

Ble tvunget til å vente

I tillegg til den eksplisitte kritikken mot invasjonen, ble den russiske presidenten under toppmøtet i Usbekistan tvunget til å vente, i full offentlighet, på statslederne i Tyrkia, Aserbajdsjan, India og Kina.

Godzimirski anser møtet som et tydelig uttrykk for et svekket Russland.

- De har begynt å se på Russland som mye svakere enn de tidligere hadde inntrykk av, sier han.

Forskeren mener man ikke skal overdrive betydningen av at presidenten måtte vente. Det skjer iblant. Samtidig kan det nå tolkes som en bekreftelse på at ripene i den russiske lakken er synlig for flere.

- Politikk handler mye om det som skjer på slagmarka, men også om denne typen symbolske handlinger.

Godzimirski mener at Kina, som er en viktig samarbeidspartner for Russland, har interesse av et svekket Russland. Det kan for eksempel gi dem gode priser på russisk olje og gass.

- Men Russland risikerer også å bli for svekket til å forbli en verdifull samarbeidspartner for Kina, sier han.

Det begrunner han med at Kina ser verdien av å opprettholde handelen med Vesten, og at russernes krigshandlinger kan undergrave dette.

- De er overhodet ikke interessert i at denne konflikten eskalerer. Da får de også større økonomiske problemer i Kina, fordi den kinesiske økonomien er meget globalisert, sier Godzimirski.

Når den russiske presidenten så svarer at han gjør det han kan for å få en snarlig avslutning på krigen, mener forskeren at det kan det tolkes på to måter: Mer bruk av militærmakt eller en fredsavtale på trappene.

- Han gikk til krig for å vinne. Tilbaketrekking vil svekke hans legitimitet og posisjon. Men en ting er å ville noe - noe annet er å få det til.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer