Tror solprøvene er ødelagt

- NASA virker noe desperate, sier astronom Knut Jørgen Ødegaard. Møt ham klokka 15.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg ser at NASA ikke gir opp håpet om å få noe ut av solprøvene, men jeg er veldig skeptisk. Jeg kan ikke hundre prosent utelukke at de finner noe, men de virker noe desperate, sier Knut Jørgen Røed-Ødegaard til Dagbladet.no.

- NASA tok ikke sjansen på at Genesis egenhendig skulle lande på jorden i 15 kilometer i timen med fallskjerm, så de sendte opp et helikopter som skulle fange den inn. Når fallskjermen ikke løste seg ut, men sonden i stedet traff jorden med en fart på 311 kilometer i timen, er jeg svært skeptisk til at innholdet kan være intakt. Særlig med tanke på at det er påvist skader på beholderen, sier astronomen.

For innholdet i beholderne er svært skjørt.

- Noen av stoffene er så flyktige at de vil forsvinne ut i atmosfæren, og resten vil kunne bli forurenset av luft fra jorda. Da er hele prosjektet ødelagt, for poenget var å finne ut hvor mye av forskjellige stoffer som finnes på sola.

Røed-Ødegaard karakteriserer krasjlandingen av Genesis-prosjektet som «ille».

- Forskning på solatomer ville fått stor betydning for mange områder av astronomien. Det ville gitt oss en forståelse av hvordan solsystemet ble til, og hva jorda, sola og stjernene er laget av.

- Hva kan vi bruke den kunnskapen til?

Dette er grunnforskning, og det er generelt svært nyttig, uten at vi på forhånd kan si hva som kan komme ut av det. Men grunnforskning ligger til grunn for mye av den teknologien vi finner rundt oss.

Solatom-prøvene skulle etter planen oppbevares i hundre år, slik at man i fremtiden skulle kunne forske videre med mer avanserte metoder. Knut Jørgen Røed-Ødegaard tipper at man vil gjøre et nytt forsøk på å samle inn solatomer, men at det vil ta minst ti år.

Slik samlet Genesis inn biter av solen:

Genesis var formet som et armbåndsur, med en rund gjenstand i midten og en «vinge» på hver side. På hver av vingene var det fliser av edle metaller som fanget opp atomer som til enhver til blir blåst ut fra solen. Denne utblåsningen av solatomer kalles solvind, og forårsaker blant annet Nordlys. I 27 måneder lå Genesis ute og fanget opp partikler, til sammen 0,4 milligram. Materialet ble oppbevart i den runde beholderen i midten, og da innsamlingen var avsluttet, pakket «vingene» seg rundt beholderen og returnerte til jorden - der milliardprosjektet altså kanskje rant ut i Utahs ørkensand.

Vil du vite mer? Still dine spørsmål til astronom Knut Jørgen Røed-Ødegaard i Nettmøte klokken 15.00.

Akkurat nå sitter Knut Jørgen Røed-Ødegaard og svarer på spørsmål. Hilsen Knut Jørgen

ny Genesis?

Hilsen Knut Jørgen

fange

Hilsen Knut Jørgen

Lurer

Hilsen Knut Jørgen

galakse igjen

Hilsen Knut Jørgen

galakse

Hilsen Knut Jørgen

Solens skjebne

Hilsen Knut Jørgen

NASA - en bløff II

Hilsen Knut Jørgen

Vann = liv

Hilsen Knut Jørgen

ferden til mars

Hilsen Knut Jørgen

Mørk materie og energi

Hilsen Knut Jørgen

Lava

Hilsen Knut Jørgen

Max Tegmarks teorier

Hilsen Knut Jørgen

Det viktigste?

Hilsen Knut Jørgen

Visste ikke vi noe om sammensetning av Sola fra fØr av

Hilsen Knut Jørgen

NASA - en bløff?

Hilsen Knut Jørgen

Astrofysikk?

Hilsen Knut Jørgen

Etikk

Hilsen Knut Jørgen

Stjerner

Hilsen Knut Jørgen

Ost

Hilsen Knut Jørgen

Nødvendig?

Hilsen Knut Jørgen

Hilsen Knut Jørgen

Heldig!

Hilsen Knut Jørgen

Genesis

Hilsen Knut Jørgen

Solen vs Jorden

Hilsen Knut Jørgen

Masse

Hilsen Knut Jørgen

Solen

Hilsen Knut Jørgen

Europa

Hilsen Knut Jørgen

lurer nasa oss?

Hilsen Knut Jørgen

Teknisk feil

Hilsen Knut Jørgen

Et forslag

Hilsen Knut Jørgen

Partikler

Hilsen Knut Jørgen

Fallskjerm

Hilsen Knut Jørgen

En uendelighet av stjerner og planeter

Hilsen Knut Jørgen

solprøver

Hilsen Knut Jørgen

Solpulver....?

Hilsen Knut Jørgen

Hvordan lære om astronomi

Hilsen Knut Jørgen

katastrofe?

Hilsen Knut Jørgen

annonse

Astrofysiker Knut Jørgen Røed-Ødegaard ved Universitetet i Oslo mener NASA er vel optimistiske.Foto: Jørn H. Moen