Ekstremvarmen i USA og Canada:

Tror tallene overrasker

Klimaekspert Tore Furevik sier at hetebølgen i Nord-Amerika kom som forventet, men at temperaturene kan overraske forskerne.

HETEBØLGE: For tre dager siden var den nasjonale varmerekorden i Canada på 45 grader. Nå er den på 49,5 grader. Foto: European Union, Copernicus Sentinel-3 imagery
HETEBØLGE: For tre dager siden var den nasjonale varmerekorden i Canada på 45 grader. Nå er den på 49,5 grader. Foto: European Union, Copernicus Sentinel-3 imagery Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

For tredje dag på rad har Canada registrert en ny nasjonal varmerekord i forbindelse med den pågående hetebølgen i Nord-Amerika. Hetebølgen kommer for så vidt som forventet, mener direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret, men temperaturene kan overraske.

- Det som jeg tror at overrasker mange forskere nå, er hvor ekstremt varmt det er. For eksempel var den gamle varmerekorden i Canada 45 grader, mens det 28. juni ble målt 47,9 grader, noe som er en veldig stor temperaturøkning. Det ser ut til at hetebølgene kan bli varmere enn man kanskje hadde trodd, sier Furevik til Dagbladet.

Siden Dagbladet intervjuet Furevik har det blitt satt nok en nasjonal varmerekord i Canada - 49,5 grader. «Denne historiske hendelsen kan ikke beskrives med ord», skrev Enviroment and Climate Change Canada (ECCC) onsdag morgen, og viste til at det ble satt 43 nye lokale varmerekorder i den kanadiske provinsen British Columbia 28. juni.

VARMT: Meteorolog, Julie Solsvik Vågane, forteller at vi kan vente oss opp mot 30 grader enkelte steder i landet nærmere helga. Vis mer

- Urovekkende

Camilla Schreiner, leder for seksjon for klimakunnskap ved Miljødirektoratet, omtaler hetebølgens virkninger som urovekkende.

- Det er urovekkende å se hva slags virkninger disse ekstremtemperaturene har for mennesker og natur. Selv om det kan være vanskelig å si nøyaktig i hvor stor grad én bestemt hendelse kan kobles til klimaendringer, viser klimaforskning at hetebølger og ekstreme temperaturer skjer hyppigere og forsterkes av menneskeskapte utslipp av klimagasser, opplyser Schreiner til Dagbladet.

Hun sier at vi sannsynligvis vil se flere slike hetebølger i åra framover.

- Siden 1950-tallet har intensiteten og frekvensen til hetebølger og antallet dager med ekstremt høye temperaturer økt, og nå opplever området slike temperaturer rundt én gang per 15. år, sier Schreiner og fortsetter:

- Vi vet at økende global oppvarming fører til både høyere intensitet og lengre varighet av hetebølger, og det er veldig sannsynlig at vi vil se flere slike hetebølger i åra framover. Dette gjelder både hetebølger over land og marine hetebølger. Slike hendelser som vi ser her, ventes å bli vanlige mot slutten av århundret.

VARMT: Elisabeth Lingås befinner seg nå i Portland i Oregon hvor hun virkelig kjenner hetebølgene som herjer på kroppen. Video: Elisabeth Lingås. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Tørke

- Nå ser vi at tørke bidrar til å forsterke hetebølgene, sier Furevik.

Han viser til at når det ikke er mer vann i bakken å fordampe, så vil energien fra sola gå til å varme opp lufta, noe som ofte resulterer i alvorlige hetebølger, slik som professor i hydrologi Lena Tallaksen ved Universitetet i Oslo også har forklart overfor Dagbladet tidligere.

- Den kombinasjonen av tørke og varme er selvforsterkende, og nå ser vi at det er mye varmere i USA enn det ville ha vært dersom det hadde vært mer fuktighet i bakken, sier Furevik.

Allerede har en rekke personer i USA og Canada oppsøkt sykehus som følge av den voldsomme varmen. Tallaksen har fortalt at hetebølger kan forårsake titusenvis av dødsfall.

- Titusenvis av mennesker kan dø som følge av det fysiologiske stresset som kroppen utsettes for under en hetebølge, og eldre personer er særlig utsatt. Dette så vi for eksempel under hetebølgen i Russland sommeren 2010, som det har blitt anslått at tok livet 55 000 mennesker, og hetebølgen i Europa sommeren 2018, hvor det i EU ble registrert mer enn 100 000 varmerelaterte dødsfall, sa hun til Dagbladet tidligere i juni.

REKORD: En rekordsettende hetebølge skyller for tiden over Nordvest-USA og Canada. Video: AP Vis mer

- Skremmende

På nåværende tidspunkt har den globale middeltemperaturen økt med omkring én grad siden førindustriell tid. Fram til 2100 vil temperaturen øke med mer enn 1,5 grader, men trolig ikke med mer enn fire grader, ifølge FNs klimapanel.

På bakgrunn av dette mener Furevik at situasjonen kommer til å bli veldig mye verre i utsatte områder enn det er nå.

- I varmere strøk som i Sør-Europa, store deler av USA, Asia, Australia og Sør-Afrika, hvor det allerede i dag er tørt og varmt om sommeren, vil det bli veldig mye verre. Der hvor man er vant til 40 grader på sommeren, risikerer man å få 50 grader i framtida. Man kan ikke leve i et slikt klima uten hjelpemidler som aircondition eller å holde seg inne. Det er et skremmende bilde.

Klimaeksperten tror at den største effekten vi vil se i Norge av hetebølgen i Nord-Amerika, er at den kan føre til endringer.

- Den største effekten vi vil se, er nok at større deler av befolkningen og politikerne nå blir oppmerksomme på de direkte konsekvensene av klimaendringene. Det vil kunne føre til at kravene om omstilling og å kutte utslipp blir sterkere, noe som kan påvirke internasjonalt klimaarbeid og internasjonal politikk.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer