VALGKAMP: Dette bildet ble tatt i går, da Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan møtte velgerne under den siste valgkampdagen. I dag går folk til urnene for å stemme over en kontroversiell grunnlovsendring. Foto: Reuters / NTB Scanpix
VALGKAMP: Dette bildet ble tatt i går, da Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan møtte velgerne under den siste valgkampdagen. I dag går folk til urnene for å stemme over en kontroversiell grunnlovsendring. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Tyrkia stemmer over grunnlovsendring i dag:

Tror tyrkisk «ikke-valgkamp» i Norge har ført til flere norsk-tyrkere til urnene

Norsk-tyrker: - Vi har bare fått enveisinformasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag går tyrkere til urnene for å stemme over en kontroversiell grunnlovsendring som vil føre til at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i realiteten vil sitte på nesten all reell makt.

Grunnlovsendringen som er foreslått, vil gi presidenten regjeringsmakt ,og statsministerposten fjernes.

Hører bare om nei-siden

I midten av mars var den tyrkiske politikeren Cuma Icten i moskeen til Unionen for Europeiske Tyrkiske Demokrater i Norge i Drammen for å snakke om grunnlovsendringen i Tyrkia.

På forhånd var organisasjonen Det Tyrkiske Trossamfunnet i Drammen og Omegn klar på at det ikke var et politisk besøk, men et informasjonsmøte om hva grunnlovsendringen vil dreie seg om.

Ahmet Akteke, nestleder i Det Tyrkiske Trossamfunnet i Drammen og Omegn, sier til Dagbladet på valgdagen at besøket var for å få flere norsk-tyrkere til urnene.

- Jeg synes at vi bare har fått høre om nei-siden gjennom norske medier. Vi har fått enveisinformasjon, og den har vært svartmalt. Den dagen han (Cuma Icten) kom på besøk, var det mange som ble skremt, ettersom det fikk så stor oppmerksomhet. Mange møtte ikke opp på møtene, sier Akteke.

Flere til urnene

Tyrker-organisasjonen i Drammens-området har rundt 1150 medlemmer. På to informasjonsmøter møtte det opp til sammen 160 personer. I Drammens-området bor det rundt 5000 tyrkere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nestlederen tror likevel at møtet var nyttig. Han sier at etter at Cuma Icten var i Drammen, har flere fått et klarere bilde av hva de eventuelle grunnlovsendringene vil dreie seg om. Fra 1. april til 9. april kunne tyrkere i Norge forhåndsstemme.

- Jeg tror møtene førte til at flere har stemt, sier nestlederen.

Akteke kom til Norge på 1980-tallet og har både tyrkisk og norsk statsborgerskap, noe som gjør at han har stemmerett i begge landene. Han sier at Erdogans uttalelser der han har anklaget Nederland for «nazistiske levninger» og Tyskland for «fascistiske handlinger», ikke er noe som interesserer ham.

- Uttalelsene interesserer meg ikke. Jeg bor i Norge, og her gjelder norske lover og regler, sier han.

- Men du har ikke bodd i Tyrkia siden 1980-tallet. Hvorfor skal du stemme da?

- Jeg har en rettighet til å gjøre det, så hvorfor ikke? spør Ahmet Akteke.

Viktigere at folk stemmer

Selv forteller nestlederen av tyrker-organisasjonen at han har stemt ja til grunnlovsendring i Tyrkia.

Nå har presidenten bare symbolsk rolle, men Recep Tayyip Erdogan har de facto underlagt seg statsrådene. Med reformen kan Erdogan sitte som president til 2029. For at presidenten skal vinne, må han ha over 50 prosents oppslutning.

Ahmet Akteke sier at han ikke vet hvor mange av tyrkerne i organisasjonen han er nestleder for, som vil stemme ja til grunnlovsendringen.

- Jeg spør ikke folk hva de skal stemme. Jeg er opptatt av at folk skal stemme. Hva de stemmer er opp til hver enkelt, sier Ahmet Akteke.

Tror på seier til ja-siden

Morten Myksvoll, Tyrkia-kjenner og redaktør for nettstedet Tyrkiskpolitikk.no, sa til Dagbladet i går at han tror det mest sannsynlige utfallet blir en seier til ja-siden.

- Det ser bra ut for ja-siden akkurat nå. Meningsmålingene ligger rundt 50/50, med en liten favør til ja-siden. Den siste uka har én av omtrent åtte målinger vist flertall til nei-siden, sier Myksvoll.

Dersom ja-siden vinner, har Erdogan lovet å gjeninnføre dødsstraff.

President Erdogan retorikk, der han går til angrep mot Europa, er ifølge eksperter, ikke ektefølt, men noe han sier for sette seg selv i en offer-rolle. Særlig i lys av de diplomatiske hendelsene mellom Tyrkia, Nederland og Tyskland.

- Han bruker en nærmest hysterisk retorikk hvor han forsøker å tegne et fiendebilde av europeiske land, der han påstår at de europeiske landene er i ferd med å gå tilbake til mellomkrigstida og nazismen, og at europeisk politikk styres av islamofobi. Han framprovoserer konfliktene fordi han ønsker å få stemmer fra borgerne i de landene som har tyrkisk statsborgerskap, og få stemmer fra nasjonalistene i Tyrkia, sa Lars Haugom, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, til Dagbladet i starten av april.