EURO-KRISE: Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, og statsministeren i Hellas, Georgios Papandreou, i samtale foran et av de mange krisemøtene i euro-gruppa. Merkel er Papandreous «rike tante». Foto: Scanpix/ EPA/VASSILIS FILIS
EURO-KRISE: Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, og statsministeren i Hellas, Georgios Papandreou, i samtale foran et av de mange krisemøtene i euro-gruppa. Merkel er Papandreous «rike tante». Foto: Scanpix/ EPA/VASSILIS FILISVis mer

Tror Tyskland gir opp å redde Hellas

Både finansministeren og næringsministeren i Tyskland utelukker ikke lenger gresk statskonkurs. Spørsmålet er om forbundskansler Angela Merkel har gitt opp å redde Hellas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Børsene over hele Europa faller igjen under en ny runde med uro og frykt som begynte fredag. Hellas har penger nok til å holde staten gående og betale ut lønn og pensjoner til i neste måned, men da er kassa tom, sa visefinansminister Filippos Sachinidis mandag. Da må Hellas få neste utbetaling på 8 milliarder euro fra den redningspakken på 110 milliarder euro som EU og Pengefondet innvilget i fjor. Men før pengene utbetales må Hellas nå de målene for innstramming som er avtalt med EU.

Mandag åpnet de europeiske børsene med kraftige fall. De tre franske storbankene BNP Paribas, Crédit Agricole, og Société Générale gikk ned ti prosent. De sitter med en masse greske statsobligasjoner. I finansmarkedene tror mange at Tyskland vil la Hellas gå konkurs.

Eiendomsskatt
Tilsynelatende desperat vedtok den greske regjeringa en ny eiendomsskatt søndag, som skal få inn to milliarder euro. Skatten er fra 0,5 euro per kvadratmeter i fattige strøk til 10 euro i dyre strøk. For å få skatten innkrevd skal den legges på strømregninga. På denne måten må også de rike som har lagt sine dyre boliger inn under et selskap i utlandet betale. Samtidig får alle i folkevalgte verv et lønnskutt på sju prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forrigte uke reiste utsendinger fra «troikaen» av Pengefondet, EU-kommisjonen og Euro-banken overraskende hjem fra Athen, hvor de skulle se etter om grekerne når sine mål. De drar trolig tilbake denne uka. Greske ledere har klaget over hvor vondt det er å nå målene når den greske økonomien krymper mer enn tidligere fryktet. Men nå lover finansminister Evangelos Venizelos flere kutt framover.

Fransk raseri
Fredag gikk tyskeren Jürgen Stark av som en av de seks direktørene i Euro-banken. Det så ut som en protest mot banken støttekjøp av greske, italienske og spanske statsobligasjoner. Sammen med mistanke om at Hellas ikke når sine avtalte mål, bidro hans avgang til uro på børsene. Tyskland foreslo straks Jörg Asmussen, visefinansministeren, som hans etterfølger. Asmussen har ledet det tyske arbeidet med krisetiltakene.

I Frankrike er man rasende over avgangen til Stark, skriver avisa Le Monde. På det verst tenkelige tidspunktet viser han fram splittelsen i ledelsen for banken, nettopp da banken og EU hadde behov for å vise samhold og ro, mener man i Paris. Bak dette ligger det en gammel kamp om bankens rolle. Da banken og euroen ble opprettet var Tysklands vilkår å få en politisk helt uavhengig bank etter modell av deres egen Bundesbank. Men nå har euro-banken vist seg å være uavhengig også av Tyskland og den tyske tenkemåten, og da blir det for mye for enkelte tyske ledere.

Tyskland gir opp?
I en kommentar i avisa Die Welt søndag ville ikke den tyske næringsministeren, Philipp Rösler, utelukke gresk konkurs. «For å stabilisere euroen må man ikke på kort sikt ha et forbud mot å tenke på enkelte muligheter. Blant dem er det, i nødsfall, en ryddig konkurs for Hellas, hvis man har til rådighet de nødvendige virkemidlene», skrev Rösler.

I ukemagasinet Der Spiegel dagen før fortalte finansminister Wolfgang Schäuble at han studerer flere scenarier for gresk konkurs. Et av disse er å la Hellas gå ut av euro-samarbeidet.

Euroen forener
Dette kan se ut som om nære medarbeidere av forbundskansler Angela Merkel forbereder grunnen til gresk konkurs. Merkel har under hele krisa vært den motvillige i EU til å sette inn kraftige og raske tiltak mot krisa. Mye av dette skyldes tyske velgeres motstand mot å punge ut til grekerne, som de anser for å være for late.

Under et ordskifte om budsjettet i Forbundsdagen i forrige uke snakket derimot Merkel svært varmt om et sterkt EU og om euroen.

- Euroen er mye, mye mer enn en valuta. Euroen er garantien for et forent Europa. Hvis euroen faller, da faller Europa, sa Merkel.

«Ikke mulig»
Nederlands statsminister Mark Rutte og finansministeren hans, Jan Kees De Jager, foreslo i forrige uke både å kaste Hellas ut av euro-samarbeidet og et helt sett av straffer for de land som ikke holder seg til avtalte regler, deriblant tap av stemmeretten i EU. Samtidig sliter EU med å tilpasse Finlands snodige krav om å få sikkerhet for sin del av lånene til Hellas, et krav som Nederland og Østerrike har kastet seg på. I andre EU-land raser man eller rister på hodet av dette kravet, fordi man mener alle som er med på å redde Hellas må behandles likt. Dette ganske forvirrende spillet bidrar ikke til å roe ned finansmarkedene.

EU-kommissæren for økonomi, Olli Rehn, som har hatt litt av en krise-sommer i år, utelukker fullstendig å la Hellas gå ut av euro-samarbeidet.

- Ingen utgang eller utkasting fra euro-samarbeidet er mulig ifølge Lisboa-traktaten. Deltakelsen i euro-området er ukjenkallelig. Det finnes ingen diskusjon om dette emnet, slo Rehn fast på vegne av EU-kommisjonen.

For den som søker litt høyere renter på sparepengene enn man nå får i norske banker, er det mulig å få rundt 67 prosent årlig rente ved å låne Hellas penger i to år. Men da bør man ikke være av den lettskremte typen.