Troskap belønnes

Ingen skapning er fra naturens side monogam. I et biologisk perspektiv er utroskap «normalen», det langvarige monogame forhold er avviket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den kristne moral pålegger et ektepar troskap «inntil døden skiller dere at». De fleste samboende par har også gjensidig troskap som en stilltiende overenskomst seg imellom. Sterk forelskelse og eierfølelse hører sammen. Man ønsker ikke å dele den mest intime delen av samlivet med den utkårede med andre. Man har heller ikke verken ønske eller behov for å engasjere seg intimt med andre enn den elskede.

  • Å leve trofast i lengden krever imidlertid selvdisiplin. All sterk forelskelse går over en dag, og med den ofte den ensrettede erotiske driften. Verden er full av deilige andre mennesker som det er mulig å bli tiltrukket av. Kvinner og menn møter hverandre på utallige arenaer der partnere er fraværende: arbeidsplassen, seminarer, tjenestereiser. Mulighetene for sidesprang i all diskresjon er legio.
  • Det er for enkelt å hevde at sidespranget alltid betyr at noe er fundamentalt galt i parforholdet. Kanskje mangler en eller begge partnere evnen til å engasjere seg så dypt i et annet menneske at det skjer en tilfredsstillende utvikling i parforholdet over tid.

Kanskje de fleste av oss går inn i parforholdet med urealistiske forventninger om hva vi kan få ut av det. Ingen andre mennesker kan oppfylle alle våre behov. Å si ja til den ene betyr å si nei til en rekke andre muligheter hvis vi ønsker å være trofaste. Å være trofast betyr å ta et bevisst valg og kontinuerlig kunne si nei til fristelser for å holde løftet til seg selv og partneren.

Belønningene for å leve trofast er mange. I stedet for å bruke energien på sidesprangene, kan en bruke den på å fordype forholdet til den ene, til å gjøre det stadig rikere og mer hengivent. Eventuelle barn får muligheten til å leve trygt og harmonisk. En påfører ikke partneren sin den sorgen og smerten som utroskap så å si alltid medfører.

  • Hvorfor velger så mange å være utro når belønningene for troskap er så betydelige?

Motivene er mange. Klassisk er mannen med den enorme og ustyrlige seksuelle appetitten som må ha seg et nummer uansett om partneren er tilgjengelig eller ei. Akten innebærer ikke et følelsesmessig engasjement fra hans side. Kanskje han ikke bare har en stor seksuell appetitt, men også en underliggende angst for virkelig nærhet. Han returnerer alltid til den ventende kvinnen. Hun på sin side ender ofte opp med å forakte og forlate sin notorisk utro mann.

  • Ønske om beundring og bekreftelse, et dårlig seksualliv, ulike seksuelle behov og følelsesmessig likegyldighet er problemer i parforholdet som disponerer for utroskap. Trang til spenning og utforsking, til å overskride grenser og til stadig nye opplevelser gjør at noen par inviterer andre til å ta del i sitt seksualliv. Swingertilværelsen medfører stor risiko for parforholdet og ender ofte med at det oppløses.
  • I mangfoldigheten av motiver for utroskap kommer også kjærligheten inn. Det hender at mennesker som lever i gode og tilfredsstillende parforhold som de ønsker å bevare, møter «den store kjærligheten», som det blir umulig å avvise. Noen velger å gå, andre forblir i sitt forhold og bærer med seg en evig lengsel, mens atter andre lever ett offisielt og ett skjult liv.
  • Utroskap betraktes ikke lenger som en automatisk skilsmissegrunn. Likevel er konsekvensene ofte dramatiske for mange mennesker, ikke minst barn. Man skal være forberedt på å kunne ta følgene før man tillater seg sidespranget. De kan bli mer ødeleggende enn man kunne forestille seg.