Den siste uka har stadig nye land lovet toppmoderne våpensystemer til Ukraina. USAs president Joe Biden var først ut og skrev i en kronikk i The New York Times at tiden var inne for å gi Ukraina moderne artilleri.

Sist ut i rekken er Storbritannia, som mandag bekrefter at de vil forsyne Ukraina med sitt mobile M270-rakettsystem - også er omtalt som MLRS. Rakettene har en rekkevidde på 80 kilometer.

- Samtidig som Russland endrer sin taktikk, må også vår støtte til Ukraina gjøre det. Disse veldig kapable flerrørs rakettsystemene, vil gjøre det mulig for våre ukrainske venner å forsvare seg bedre mot brutal bruk av langdistanseraketter, som Putins styrker har brukt hensynsløst for å legge byer flate, sier forsvarsminister Ben Wallace i en uttalelse.

Russiske nyhetsbyråer meldte søndag at president Vladimir Putin truer med å angripe nye mål dersom Ukraina får langdistanseraketter.

- Hvis Kyiv får levert langdistanseraketter, vil vi trekke hensiktsmessige konklusjoner og bruke våpnene våre til å angripe mål vi ikke har truffet tidligere, sa Putin, uten å spesifisere hvilke nye mål det er snakk om.

Frykter «smertefullt» nederlag

- Øker slagkraften

Etter det NTB forstår er det et ønske i Nato om å skifte innretningen i det ukrainske forsvaret fra gammelt sovjetmateriell over til Nato-materiell. Det betyr samtidig mer opptrening av ukrainere på Nato-jord.

- Jeg tror det øker slagkraften betydelig, og grunnen til det er at ukrainske styrker er mye flinkere til å få tak i presise måldata, altså informasjon om hvor de eksakte målene er, sier oberstløytnant og professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til NTB.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, hovedlærer på Stabsskolen, er enig og sier at særlig moderne artilleri vil utgjøre en forskjell.

- Det er en enorm operasjon å endre innretningen på et helt forsvar fra østlig til vestlig materiell. Det er Europas største forsvar etter Russland, sier Karlsen til NTB.

Sommeroffensiv

Med presise måldata, for eksempel via radarsystemer som de Tyskland har varslet å gi, og amerikansk artilleri med en rekkevidde på 80 kilometer, vil Ukraina kunne redusere egne tapstall og tvinge russerne på retrett.

- Jeg tror vi må forvente at ukrainerne vil kunne gå på offensiven over sommeren, sier Heier.

Vestlige våpensystemer kan endre bildet.

- Kanskje behøver de ikke være så mange som 3 mot 1, men heller 2 mot 1 hvis de kan støtte seg på mer moderne vestlig militærmateriell, sier Heier.

Utmattelseskrig

Karlsen sier det blir avgjørende at forsyningene fortsetter, og at de får både ammunisjon og reservedeler.

- Dette er allerede en utmattelseskrig, og russerne har allerede sendt fram gamle stridsvogner, sier Karlsen.

- Uansett om du får masse moderne artilleri, sjømålsmissiler eller luftvern vil det fortsatt være et skrikende behov for materiell i stort volum, påpeker han.

Slik «renser» de ut «nasjonalistene»

Det er et håp ved Natos hovedkvarter om at Ukrainas forsvar gradvis blir sterkere, mens Russlands svekkes gjennom krigføringen og sanksjoner, som fører til mangel på komponenter.

Trener opp instruktører

Vestlig våpenmateriell medfører økt krav om opptrening av ukrainske styrker. Nato vil gjøre som i Afghanistan og lære opp ukrainere til å bli instruktører. Så kan de dra tilbake til fronten og lære opp sine medsoldater.

Heier sier det ikke kan utelukkes at neste steg er at Vesten faktisk sender militære rådgivere og instruktører inn i Ukraina.

Avhengig av våpentypen det er snakk om, anslår ekspertene at det vil ta mellom et par uker og et par måneder å gjøre ukrainerne i stand til å ta dem i bruk.

Boris Johnson kan måtte gå

Putin raslet med atomvåpen

Flere har vært skeptisk til å gi avanserte våpensystemer til Ukraina. Frykten er at Nato og Vesten skal bli dratt inn i konflikten. Russland reagerer skarpt på at det blir gitt moderne våpen.

- Det er en utvikling som russerne har uttrykt sterk motvilje mot, sier Heier.

Han viser til at det blant annet har fått russerne til å true med atomvåpen.

- I starten var Nato og USA nøye med å understreke at de utelukkende ville sende defensive våpen. Siden har vi sett en dreining i retning mer offensive og moderne våpen. Det må bety at USA og Nato ikke er redd for Putins atomvåpentrussel, sier han.

- Den viktigste faktoren var at det hastet, og da måtte de få noe som de kunne bruke raskt. Nå er det nok en erkjennelse de fleste steder at dette kommer til å bli langvarig, sier Karlsen.

Russisk rakettangrep i Kyiv

Vestens egen atomtrussel

Den siste tiden har Russland truet med at et tredjeland kan bli del av krigen. Det må ses på som en trussel mot Nato-land, mener Heier. Han mener imidlertid at Natos makt – og atomvåpen – holder Putin i sjakk.

- Putin holdes i et jerngrep av USAs kjernefysiske avskrekkelsesmakt, sier Heier.

Han mener det ikke bare er våpnene Ukraina bruker som skal byttes ut.

- Måten de skal føre krig på er mer sånn som Nato fører krig, de skal kvitte seg med den sovjetiske arven, sier Heier.

Han viser til at beslutningene skal tas på et mye lavere nivå, der offiserene får handlingsrom. Det i motsetning til det russiske forsvaret, som er preget av fryktkultur og handlingsvegring.

Da kan ukrainerne ta raske avgjørelser, mens russerne venter på en ordre ovenfra.

Lovet ikke å angripe inne i Russland

Ett av kravene som er blitt stilt til Ukraina, er at de moderne våpnene ikke skal brukes til å angripe Russland inne i Russland. Det har kommet flere meldinger om ukrainske angrep i Russland.

Artilleriet som gis, kan i teorien brukes til slike angrep.

- Det sier i seg selv hvor utrolig sensitivt dette er og hvor redde Vesten, Nato og USA egentlig er for å strekke strikken for langt. Spørsmålet er om vi kan stole på at ukrainerne ikke gjør det, sier Heier.

Han sier at det tross alt trolig er i Ukrainas interesse å få Nato med i krigen for fullt. Men igjen er det avskrekkelsen i Vestens makt og atomvåpen han tror vil holde situasjonen i sjakk.

Samtidig er det ingen i Nato som vil starte tredje verdenskrig på grunn av Ukraina, mener Heier.