UTENLANDSKE AGENTER: En ny russisk lov krever at alle frivillige organisasjoner i Russland må omtale seg selv som utenlandske agenter. Bellona og Norges Naturvernforbunds søster- og partnerorganisasjoner i Russland neketer. Bildet viser Bellonas-stifter og fagpolitiske leder, Fredric Hauge, og Lars Haltbrekken, leder i  i Norges Naturvernforbund. Foto: Berit Roald / SCANPIX
UTENLANDSKE AGENTER: En ny russisk lov krever at alle frivillige organisasjoner i Russland må omtale seg selv som utenlandske agenter. Bellona og Norges Naturvernforbunds søster- og partnerorganisasjoner i Russland neketer. Bildet viser Bellonas-stifter og fagpolitiske leder, Fredric Hauge, og Lars Haltbrekken, leder i i Norges Naturvernforbund. Foto: Berit Roald / SCANPIXVis mer

Trosser russisk agent-lov

Frivillige organisasjoner plikter å omtale seg om «utenlandsk agent» i nytt register - flere norske samarbeidspartnere i Russland nekter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Norske frivillige organisasjoner frykter for sine søster- og partnerorganisasjoner i Russland.

I dag trer nemlig en ny russisk lov i kraft som stempler organisasjoner som får støtte fra utlandet som «utenlandske agenter».

Loven pålegger organisasjoner som arbeider for å påvirke statlig politikk, og som mottar støtte til dette fra utlandet, å registrere seg i et nytt register under det russiske justisdepartementet. Organisasjonene som gjør dette får strengere og hyppigere kontrollregimer, og de må merke alt de lager av nettsider og materiell med «utenlandsk agent».   

- Det er vanskelig å tolke dette som annet enn et forsøk fra lovgivernes side på å kraftig redusere de frivillige organisasjonenes troverdighet i den offentlige debatten, skriver Naturvernforbundet i et brev til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).   
 

Les Dagbladets Morten Strands kommentar om de nye skrekklovene i Russland her.
Nekter Norske Bellona og Naturvernforbundet er begge engasjert i miljøspørsmål knyttet til atomavfall og atomkraft i Russland.

Bellonas arbeid i Russland startet i 1989, og stiftelsen har dag kontorer i både Murmansk og St. Petersburg. Kontorene er registrert som egne organisasjoner, og mottar støtte blant annet fra Bellona i Norge. 

Naturvernforbundet har gjennom mange år samarbeidet med et nettverk av russiske organisasjoner i Nordvest-Russland for å påvirke myndighetene til å stenge ned de eldste og farligste atomreaktorene.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både Naturvernforbundets russiske partnerorganisasjon, Kola Ecological Center (KEC), og Bellona trosser i dag den ferske loven.

De nekter å la seg registrere som utenlandske agenter i registeret til det russiske justisdepartementet, får Dagbladet bekreftet.

Flere av Den norske helsingforskomités russiske samarbeidspartnere, som Memorial, Moscow Helsinki Group og Golos, har signalisert at heller ikke de vil registrere seg, opplyser Helsingforskomiteen.

 
- Et skritt tilbake for demokratiet - Vi vil foreløpig ikke registrere oss, fordi vi mener at vi ikke er en politisk organisasjon i lovens forstand, sier administrerende direktør Nils Bøhmer i Bellona til Dagbladet. 

KEC har fattet et styrevedtak på at de ikke vil registrere seg.

Bellonas beslutning er tatt etter en juridisk vurdering av lovteksten, som ifølge Bøhmer er «uklar» på hvilke typer organisasjoner som faktisk dekkes av loven. Bøhmer mener imidlertid at lovens hensikt er klar: 

- Hensikten er å skremme folk fra å engasjerte seg i det sivilsamfunnet i organsiner, og da spesielt politiske organisasjoner. I Russland frykter man et folkelig opprør, a lá Den arabiske våren, sier han, og legger til:

- Dette er et skritt tilbake for demokratiet i Russland, dessverre.  

-Balansekunst på slak line Bøhmer snakker med Dagbladet like etter et møte om loven med med statssekretær Torgeir Larsen (Ap) i UD. Bellona-lederen forteller at UD ikke har uttalt seg om hvorvidt de støtter Bellonas beslutning, men at de har sagt seg enige i at lovteksten er uklar og at det foreløpig er usikkert hvordan loven vil slå ut.

- Vi vet ennå ikke om loven vil bli håndhevet forskjellige overfor enkelte typer organisasjoner, i enkelte regioner og så videre, sier Bøhmer til Dagbladet.     
 
- Men dere er vel utsatt, ettersom dere har innsigelser mot atomsikkerheten på Kola-halvøya blant annet? 

- Ja. Vi driver balansekunst på slak line. Vi må si tydelig ifra om mangler på atomsikkerheten, samtidig kan vi ikke si ifra for tydelig.

Ble kontakt av mystisk mann Organisasjonene som jobber for bedre atomsikkerhet i Russland, er ikke bare populære. Det har også Naturvernforbundet fått merke. På sine nettsider skriver de at daglig leder i Naturvernforbundets partnerorganisasjon på Kola (KEC) ble kontaktet av en mann som ba om et møte, men som ikke ville identifisere seg. Han fortalte at KEC allerede var under oppsyn og ville få problemer med den dersom de ikke trakk seg ut av atomprosjektet, ifølge Naturvernforbundet.

 - Vi er svært redde for hva som nå kommer til å skje med våre partnerorganisasjoner. De oppfatter seg naturligvis ikke som utenlandske agenter, og vil derfor ikke registrere seg i det nye registeret, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til Dagbladet.

- Situasjonen er i det hele tatt svært alvorlig for den russiske miljøbevegelsen og andre uavhengige organisasjoner. I verste fall risikerer organisasjonene å bli stengt ned av russiske myndigheter. Det vil være katastrofalt for utviklingen av demokrati i Russland og for det enormt viktige miljøarbeidet som skjer der.

-Krever protest Naturvernforbundet har bedt norske myndigheter protestere mot loven. Det samme har menneskerettighetsorganisasjonen Den norske Helsingforskomité.   

- Loven inngår i en rekke av lovendringer det siste året som begrenser grunnleggende menneskerettigheter, som organisasjons-, ytrings- og forsamlingsfriheten, sier Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité i en uttalelse.

- Norske myndigheter må protestere mot loven generelt og engasjere seg i enkeltsaker hvor den blir brukt til å hindre legitimt organisasjonsarbeid, heter det uttalelsen.   

 

BEKYMRET: Daglig leder  i Bellona, Nils Bøhmer, mener loven som trer i kraft i dag markerer et tilbakeskritt for demokratiet i Russland. 

Foto: Bellona
BEKYMRET: Daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, mener loven som trer i kraft i dag markerer et tilbakeskritt for demokratiet i Russland. Foto: Bellona Vis mer