Troverdige trusler?

Selv i Bush-administrasjonen er terskelen høy for å bruke atomvåpen mot mål i Iran

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SØNDAG skjøt Iran opp en rakett fra en ubåt i Golfen. Oppskytingen var et signal til USA og resten av verden om at Iran ikke lar seg true av at fristen som FNs sikkerhetsråd har satt for sitt krav om Iran skal stanse all anriking av uran, løper ut i morgen.Mandag besøkte USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld Fallon-basen i Nevada som er hjemmebase for deler av USAs hangarskipsbaserte flyvåpen. Der fikk han spørsmål om hvilke militære alternativer USAs i dag rår over i en konflikt med Iran. «Det ville være svært uheldig dersom andre land begynner å tro at vi er ute av stand til å gjøre det som måtte bli nødvendig bare fordi vi har 136.000 soldater stående i Irak,» svarte Rumsfeld.Det måtte han vel si.

SANNHETEN er at opprøret i Irak og Afghanistan, og krigen i Libanon i sommer, har avslørt at de militære alternativene i en konflikt med Iran enten er svært usikre, eller de finnes ikke. Den amerikanske journalisten Seymour Hersh avslørte i sommer i magasinet The New Yorker at både Pentagon og Det hvite hus var grundig orientert om Israels planer for et angrep mot Hizbollah i Sør-Libanon. De amerikanske militære betraktet planene om å slå ut Hizbollahs stillinger med presisjonsbombing som en generalprøve på et samordnet luftangrep mot Irans atomvåpenprogram.Generalprøven gikk dårlig. Selv med en etterretning som langt overgår den USA har om Iran, fant ikke israelerne Hizbollahs stillinger. Og der de trodde noe ble funnet, ble omfanget av sivile skadde og døde så høyt at det sjokkerte verdensopinionen.

UNDER BESØKET på Fallon-basen sukket Rumsfeld over at terroristene er så flinke til å manipulere mediene. «Det er noe av det som holder meg våken om natta,» sa han.Men konklusjonen etter krigen i Libanon er at luftkrig-entusiastene har tatt feil. Realistisk er det verken praktisk eller politisk mulig å bombe i stykker Irans atomprogram. Det er fordelt på mange steder, skjult og nedgravd, nettopp for å kunne stå imot direkte angrep slik som det israelske fly gjennomførte mot Osirak-reaktoren nær Bagdad i Irak i 1981. Enkelte av bunkerne kan bare rystes av små atomvåpen, og selv i Bush-administrasjonen er terskelen høy for å bruke atomvåpen mot mål i Iran selv om innflytelsesrike personer i administrasjonen betrakter atomvåpen som anvendelige til slike formål.

FOR HELT SIKKER kan verden ikke være. Ned gjennom historien er det flere ganger blitt foreslått å bruke atomvåpen i lokale kriger av sentrale og mektige aktører som general Douglas MacArthur, presidentkandidat Barry Goldwater, og flygeneral Curtis LeMay, for å nevne noen. Da det i 1951 så svart ut for de amerikanske FN-styrkene i Korea-krigen, ga president Harry Truman ordre til å flytte atomvåpen ut til den amerikanske basen på Okinawa. Våpnene kom aldri lenger enn til Guam, og det var kanskje aldri meningen at de skulle komme lenger, men de ble satt i spill.

NÅ GÅR det stadig dårlig for amerikanerne i Irak. Over 2.500 soldater er falt og visepresident Dick Cheney sier at det vil være en katastrofe for USAs sikkerhet å trekke seg ut nå. Men altfor få frivillige melder seg til de amerikanske styrkene til at avdelingene kan fylles opp med kampklare og veltrente rekrutter. Tvert imot er grupper av kontraktsbundne reservister blitt utkalt til sin tredje tur til Irak. Da begynner det å merkes ute på den amerikanske grasrota der reservistene trodde de hadde forpliktet seg til å bistå ved hjemlige naturkatastrofer, skogbranner og noen fredelige øvelser,- ikke tjeneste på en livsfarlig front der alle lokale kan være en venn om dagen og en nådeløs fiende om natta. Kritikerne sier at Bush i virkeligheten har snikinnført verneplikt for å klare å holde en stående styrke i Irak på 136.000 soldater.I tillegg kommer det at etter innsatsen i Irak og Afghanistan mangler det utstyr i avdelingene for flere hundre milliarder kroner.

DONALD RUMSFELD har likevel rett i at det vil være dumt av noen å regne med at USA ikke kan mønstre militær slagkraft til det som oppfattes som nødvendig i nye konflikter. Men da blir det raskt snakk om å gjeninnføre verneplikten og øke skattene for å betale krigsutgiftene. Og veien til Det hvite hus vil ligge åpen for demokratene om to år.