Troverdigheten som forsvant

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ett år siden USAs tillitvekkende utenriksminister Colin Powell la fram de angivelig avgjørende bevisene for at Saddam Hussein hadde tonnevis av masseødeleggelsesvåpen, og bevisst og konsekvent brøt med Sikkerhetsrådets resolusjoner. Powell gjentok ikke presidentens påstand om at Saddam Hussein hadde handlet uran i Niger, men han satt der i Rådet med sitt lille reagensrør med hvitt pulver for å illustrere de dødelige substanser diktatoren i Bagdad disponerte i store mengder.

Tolv måneder seinere er utenriksministerens troverdighet knust, og en hardt presset president Bush har motvillig og nølende gått med på å granske hvordan det kunne skje at det som han selv og Colin Powell presenterte for nasjonen og resten av verden som fakta, viste seg å være helt feil.

Men Bush styrer granskingen langt unna den pågående valgkampen. Temaet for granskingen er også slik at visepresidentens hyppige besøk i CIA-hovedkvarteret før invasjonen ikke er det som kommer mest i fokus. Presidenten vil hindre at det blir stilt spørsmål ved hele hans nye, nasjonale sikkerhetsdoktrine om forkjøpskriger, som jo nettopp forutsetter pålitelige etterretninger.

I London var statsminister Tony Blair så vidt blitt berget av lord Huttons hvitvasking i konflikten mellom statsministerens kontor og BBC, før han også måtte åpne for en undersøkelse av hvordan det kunne skje at han sto opp i Parlamentet og begrunnet Storbritannias deltakelse i invasjonen blant annet med at Saddam Hussein kunne ta i bruk masseødeleggelsesvåpen i løpet av 45 minutter.

Her hjemme ville statsminister Bondevik, og etter hvert også utenriksminister Petersen, gi FNs våpeninspektører de månedene de ba om til å avslutte sitt arbeid. Men både Bondevik og Petersen var overbevist om at CIA og MI6 hadde sikre opplysninger om at det fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak. I alle år har norske politikere stolt fullt og fast på opplysningene fra amerikansk og britisk etterretning når internasjonale konflikter har spisset seg til. Det kan de ikke lenger gjøre like ukritisk som før. Vi håper det virker som en vekker, særlig om det er tale om å gå til forkjøpsangrep.