Trude reiste aleine til Hellas for å hjelpe flyktninger. Bidragene fra Norge strømmer på

Nå etterlyser hun frakthjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Trude Jacobsen (44) fra Jar i Bærum har tatt seg fri fra jobb og reiste på egen hånd til den greske øya Lesvos nær grensa til Tyrkia. Daglig kommer titalls av desperate flyktninger til øya, på flukt fra krigen i Syria.

- Det er et helvete. Tusenvis av mennesker kommer over fra Syria via Tyrkia i små gummibåter. Noen kommer i redningsvester, barna har bare armringer. Barn, kvinner, gravide, gamle mennesker og skadde på krykker er et vanlig syn, sier Jacobsen til Dagbladet på telefon fra Lesvos.

I tillegg til at hun selv har reist ned for å hjelpe, har hun også opprettet Facebook-gruppa «Dråpen i havet».

På gruppa oppfordres nordmenn til å bidra med klær, sko og leker til barna som kommer. I løpet av den siste uka har tusenvis engasjert seg og 3500 personer er allerede medlemmer. Det er i tillegg blitt opprettet en rekke lokale grupper og mottak i forbindelse med initiativet.

Ikke noe hjelpeapparat Situasjonen Jacobsen beskriver er desperat. Hun prøver så godt hun kan å hjelpe og å ta imot de mange flyktningene.

- Det er ingen her som tar dem imot. Det er ikke noe organisert hjelpeapparat eller hjelpeorganisasjoner til stede. Noen tar dem med og kjører dem et stykke på veien og hjelper det dem kan. De fleste av dem er tilfeldig besøkende eller fastboende, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste av flyktningene må imidlertid gå de 70 kilometerne til øyas hovedstad Mytilini. Jacobsen prøver å hjelpe med bæreseler, mat, vann og sko som ble samlet inn i Norge. Hun fraktet bidragene til Lesvos på lørdag.

Trenger frakthjelp Fembarnsmoren, som selv har en sønn på 16 måneder, har opplevd et enormt engasjement etter at hun opprettet Facebook-gruppa.

- Det har tatt helt av. Planen var egentlig å engasjere noen venner og samle sammen det vi kunne, sier hun.

TRE GENERASJONER: Jacobsen tok imot tre generasjoner med flyktninger fra Syria. Foto: Trude Jacobsen
SKYSS: Mange må går fra Lesvos til øyas hovedstad Mytilini. Jacobsen har gitt skyss til mange familier. Foto: Trude Jacobsen
SYK: Dette lille jenta er bare tre uker gammel var syk med kolikk da hun ankom Lesvos. Foto: Trude Jacobsen
DAGLIG SYN: «Rett utenfor hotellet. Denne må ha kommet inn i natt! Dette er maks 100 meter fra balkongen på hotellrommet mitt. Enten har de tatt hensyn til at det var natt, og unnlatt jubelrop. Eller så hadde de ikke noe å juble for - unormalt få vester, kanskje noen falt ut underveis? Eller så har jeg bare sovet veldig tungt?» skriver Jacobsen til dette bildet. Foro: Trude Jacobsen
BIDRAG: Denne gutten ble glad for den oppblåsbare madrassen. Foto: Trude Jacobsen
FLERE TUSEN: Flere tusen mennesker han ankommet Lesvos fra Syria via Tyrkia. Foto: Trude Jacobsen
VANN: En håndfull frivillige bidrar på Lesvos, men det er ikke noe organisert hjelpearbeid. Her er en nederlandsk frivillig som kommer med vann. Foto: Trude Jacobsen
FAMILIER: Mange barn, syke og eldre ankommer Lesvos på flukt. Foto: Trude Jacobsen
MANGE BIDRAG: Her er Trude Jacobsen mens hun samlet inn bidrag fra nordmenn, før hun selv reiste til Lesvos for å dele ut og bidra. Foto: Trude Jacobsen

Det er imidlertid svært mange som har ønsket å bidra til med det de kan. Selv må Jacobsen reise hjem til Norge i kveld, og for å nå fram med utstyret, er hun nå avhengig av hjelp for å frakte bidragene fra Norge. Ifølge P4 har hun nå fått hjelp fra DHL, men trenger mer hjelp.

- Folk er jo så villige til å gi, men vi er litt avhengige av at noen vil sponse oss med sendinger. Vi trenger egentlig enda mer, forteller hun til radiokanalen.

Hun har nå fått et lokalt nettverk på Lesvos og et stort nettverk via Facebook-gruppa.

- Jeg har ikke fått tenkt så altfor mye på hvordan dette skal drives videre hjemme, men når jeg kommer hjem håper jeg å få til avtaler slik at vi får sendt det vi skal, sier hun til Dagbladet.

Sterke inntrykk Selv delte hun denne historien fra øya:

«Dette har vært den beste (med unntak av da mine barn ble født) og verste dagen i mitt liv! Sitter nå på utkikkspost med kikkert og førstehjelpsskrin. Det var det første jeg fikk utlevert da jeg møtte opp hos det engelske paret som sorterer, koordinerer og varsler frivillige når båter kommer inn. I går kom det 4000 inn til øya med gummibåter.

De betaler ca. 1000 euro per pers for å bli med i båten. Og 100 ekstra for redningsvest. Barna har gjerne bare badering! Det ligger hauger med redningsvester på hver eneste lille strand!

I dag har vi vært 4 biler, ca. 6-8 mennesker som har kjørt i shuttle med barn, gravide, gamle fra der båtene kommer inn og de 8 km inn til landsbyen. Sikkert flere som har bidratt, men de har ikke jeg sett. Har ikke sett en eneste person fra noen av hjelpeorganisasjonene!!!

Fra denne landsbyen er det 65 km inn til hovedstaden. Det settes ikke opp busser. Vi får ikke lov til å leie buss fordi det allerede er overfylt i leirene og i hovedstaden. En gammel dame hadde sår som stinket lang vei. Hun begynte å gå de 65 kilometerne. En gravid dame med 24 dager til termin hadde smerter og vannet gikk.

Vi ringte ambulanse, men jeg tror ikke den kom. Plutselig var hun borte. Politiet nekter oss å forsyne noen med mat, ikke det at jeg bryr meg om det forbudet. Men det er også mye glede blant dem som kommer helskinnet over bukta!

De er hyggelige, de tar bilder og jubler. Barna blir overlykkelige over en bamse og tørre sko. Dette er himmel og helvete på en gang. På strendene ligger turister og soler seg og bader, og 200 meter bortenfor kommer det mennesker som flykter fra bomber og tortur. To be continued ...»