- Truede kvinner blir ikke trodd

Den 35 år gamle drammenskvinnen fikk ikke innvilget besøksforbud mot eksmannen. Det overrasker ikke leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det skjer gang på gang. Når politiet endelig begynner å ta de truede kvinnene på alvor, ser vi fortsatt en mangel på kunnskap hos jurister og dommere, sier Tove Smaadahl til Dagbladet.

Oppgitt

Den 35 år gamle tobarnsmoren som i går ble hardt skadd av en bilbombe, hadde flere ganger anmeldt eksmannen for trusler og vold.

Høsten 1999 ila politiet mannen besøksforbud, men Drammen forhørsrett opphevet forbudet. Politiet påkjærte til lagmannsretten, som valgte å opprettholde forhørsrettens kjennelse.

- Jeg blir så oppgitt på alle truede kvinners vegne. Besøksforbud er ett av de få forebyggende tiltakene vi har. Likevel opplever vi ofte en mangel på bruk av det, sier Smaadahl.

Å bevise trusler er vanskelig. Det står og faller derfor på hvem som blir trodd av rettsapparatet, ifølge Smaadahl:

- Kvinner oppsøker ikke politiet uten grunn. Likevel skjer det ofte at de ikke blir trodd.

PÅ SAKEN:

I DRAMMEN: Ulf André Andersen, Kristoffer Egeberg, Stian Haraldsen, Anja Hegg,

I OSLO: Frode Hansen, Hilde Schjerve, Nicolai Heyerdahl, Anders Hagen og Gunnar Hultgreen

Ber om hjelp

Tall Krisesentersekretariatet har innhentet viser at 37 kvinner ble drept i Norge av sine samlivspartnere eller ekssamlivspartnere i perioden 1995- 2000.

I ettertid viser det seg at flere av de drepte kvinnene gjentatte ganger hadde vært i kontakt med politiet.

Justisministeren har varslet en gjennomgang av alle disse sakene, men ifølge justiskomiteens Inga Marte Torkildsen (SV) er ikke det nok.

- Vi må også få en gjennomgang av alle sakene til kvinnene som lever med skjult identitet. Uansett voldsalarm eller besøksforbud så lever disse kvinnene i ekstrem utrygghet, sier Torkildsen.

Hun ønsker ikke å kommentere tragedien i Drammen spesielt, men sier på generelt grunnlag at besøksforbud er et lite inngrep.

Ekstrem utrygghet

- Det viktigste er å ta hensyn til dem som mener seg forfulgt. Mitt inntrykk er at politiet begynner å ta disse kvinnene på alvor etter satsingen på familievoldkoordinatorer. De øvrige offentlige etatene mangler fortsatt kunnskap. Flere ministere må på banen, mener Torkildsen.

Statssekretær Rita Sletner i Justisdepartementet gir også sin honnør til politiet for håndteringen av drammenskvinnens begjæring om besøksforbud.

- Jeg understreker at jeg bare kjenner saken fra media, men det virker som at politiet har brukt de virkemidlene de har til rådighet, sier Sletner.

- Hva med domstolenes rolle?

- Justisdepartementet har satset på økt kompetanseheving når det gjelder forståelse for vold mot kvinner i politiet. Vi legger til grunn at det samme vil skje i de uavhengige domstolene, påpeker Sletner.

OPPGITT: Tove Smaadahl er leder av Krisesentersekretariatet. Hn mener at politiet ofte ikke tror på kvinnene.