Truende hoste

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Krigsrapportene fra Irak har så langt begrenset medieoppmerksomheten rundt den truende epidemien SARS, som nå rammer luftveiene på stadig flere mennesker i Det fjerne østen, men også i Vesten. Sykdommen ble varslet allerede i begynnelsen av februar av Verdens helseorganisasjon, men alt tyder på at det første tilfellet ble oppdaget i Kina i november. Sykdommen ser ut til å spre seg raskere enn WHOs folk trodde i starten.

Nå er det mye som tyder på at SARS-viruset kan være ute av kontroll. Derfor er det stor fare for at hele verden vil bli rammet, skal vi tro en amerikansk forsker, Jule Geberding, som har skrevet om sykdommen i det anerkjente New England Journal of Medicin. Norske myndigheter er mindre pessimistiske, og har så langt verken advart folk mot å reise eller innført spesielle restriksjoner ved innreise her i landet. Deler av Kina derimot er i ferd med å bli isolert, og det er stor frykt for at Asias økonomier vil bli rammet fordi tiltakene mot sykdommen lammer produksjonslivet og tjenesteytingen. I Europa har flere flyselskaper allerede innført pustemasker for besetning og passasjerer. Både forretningsreiser og turistreiser innstilles.

Norske helsemyndigheter har altså valgt å se utviklingen an. Vel sprer det ukjente viruset seg raskt med dagens kommunikasjoner. Men det som sprer seg enda raskere, er angsten som følger av altfor strenge tiltak. Dette er en vanskelig balansegang. Hittil er ikke norske reisende blitt advart mot spesielle reisemål. Ved Nasjonalt folkehelseinstitutt mener man at det viktigste er å være oppmerksom på symptomene slik at eventuelle tilfeller raskt blir diagnostisert og isolert. Strenge kontroller på flyplassene kan føre til at folk rett og slett skjuler de tegn til sykdommen de eventuelt måtte ha.

Vi tror norske myndigheter så langt har reagert adekvat på farene. Det er tross alt ennå få som er døde etter smitten, og de fleste dødsfallene er skjedd langt unna Norge. Det er heller ikke påvist smitte i våre nærområder. Dessuten har vi 400 års erfaring med å bekjempe epidemier. Det viktige nå er at forskerne gis mulighet til å finne ut hva slags virus det er som er årsak til sykdommen og hva som kan helbrede den. Hvis ikke det lar seg gjøre innen rimelig kort tid, kan situasjonen bli prekær også her i Europa.