Truende skyer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Arbeidsledigheten stiger så jevnt og trutt at vi nesten ikke merker det før den blir dramatisk høy og rammer oss alle. Per i dag er det 82500 registrerte arbeidsledige, et antall som ville veltet en sosialdemokratisk regjering på åttitallet. Bare siden mai har tallet steget med mer enn 10000. På et år har tallet steget med 15000. Statistisk sentralbyrå regner med 23000 flere ledige i løpet av to år. Og NHO, som presenterte sine prognoser i forrige uke, tror tallet kan overstige 100000 allerede neste år.
  • Målt i prosent av arbeidsstyrken er ikke tallet spesielt høyt. Faktisk ligger ledigheten i dag på nivå med det som for ti år siden ble definert som «likevektsledighet» av Sysselsettingskommisjonen. I et samfunn i utvikling og omstrukturering vil det nesten ikke være mulig å ha «full sysselsetting» i den forstand at alle, til enhver tid, er i arbeid. Bedrifter legges ned, nye etableres, og det tar tid før de som har mistet jobben har funnet seg en ny. Aetat registrerer 400000 arbeidssøkere i løpet av et år, og de fleste av disse får seg ny jobb i løpet av kort tid.
  • Det bekymringsfulle er at ledigheten nå stiger både i industrien og tjenesteytende sektor. Det pågår en omstrukturering i næringslivet samtidig som konjunkturpilene peker nedover. Folk med høy kompetanse er like mye i faresonen for å miste jobben som folk på golvet i industrien. Det skapes færre nye arbeidsplasser enn de som forsvinner. Antallet stillingsannonser har gått ned med 22 prosent det siste året.
  • Men fortsatt er ledigheten størst blant dem med lav utdanning. De er ikke kvalifisert til jobber i næringer som trenger arbeidskraft, og står i fare for å bli langtidsledige. Det er uakseptabelt i en situasjon hvor det er stort behov for arbeidskraft i enkelte sektorer. Dette kan politikere og arbeidsmarkedsmyndigheter gjøre noe med ved å satse på utdanning og kvalifisering, mens de venter på at konjunkturene skal bedre seg. Statsbudsjettet vil vise om Bondevik II ser alvoret i situasjonen.