Truer Europarådet

Russlands sendelag marsjerte ut av Europarådets parlamentarikerforsamling i protest i går, etter vedtaket om å suspendere Russland dersom den brutale krigen i Tsjetsjenia ikke stanses i løpet av mai. Samtidig truet Utenriksdepartementet i Moskva med mottiltak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi er ikke i stand til å delta her. Vi beklaget at dette har skjedd, sa Dimitrij Rogozin, og marsjerte ut i spissen for det russiske sendelaget.

Først vedtok den 291 medlemmer store forsamlingen å be medlemslandene i Europarådet om å suspendere Russlands medlemskap, dersom landet ikke går med på våpenhvile i Tsjetsjenia og begynner forhandlinger med opprørerne straks. Over to tredjedels flertall stilte seg bak. Så vedtok man med øyeblikkelig virkning midlertidig å frata Russland stemmeretten. Da gikk russerne.

«Historisk mistak»

- De gjorde et historisk mistak. Vi skal klare oss uten dere, europeiske herrer, uttalte presidenten i Russlands parlament, Gennadij Selesnjov, til nyhetsbyrået Interfax.

Ikke noe land er hittil suspendert i den 51 år lange historien til Europarådet. Rådets 41 utenriksministere skal nå møtes 10. mai for å drøfte parlamentarikernes forslag om suspensjon.

Medlemslandene i Europarådet ble også, i det fem og en halv time lange møtet, oppfordret til å bringe Russland inn for den europeiske domstolen for menneskerettigheter på grunn av overgrepene i Tsjetsjenia.

Europarådets parlamentarikerforsamling krever at russerne må bevise at respekten for tsjetsjenernes menneskerettigheter er betydelig bedret innen utgangen av mai. Vedtakene i går er mye sterkere enn ventet.

Mottiltak

Russland vil treffe «tiltak» mot Europarådet, sa en ikke navngitt diplomat i utenriksdepartementet i Moskva. «Vedtaket er foruroligende,» sa diplomaten, til nyhetsbyrået Interfax. Regjeringen i Moskva vil «helt åpenbart komme med tiltak som motsvar,» ifølge diplomaten, uten å gå inn på hvilke tiltak. En offisiell reaksjon er i vente, melder Interfax.

Europarådet åpnet på 60-tallet prosedyren for å utestenge et medlemsland etter det militære kuppet i Hellas, men juntaen der falt før det endelige vedtaket kom. Tyrkia var utestengt fra parlamentarikerforsamlingen fra 1981 til 1984, også på grunn at militært styre, men ble ikke kastet ut av Europarådet.

Vedtaket gir Russlands nyvalgte president, Vladimir Putin, utenrikspolitisk hodebry. Han skaffet seg popularitet hjemme før valget på sin «jernneve» overfor Tsjetsjenia. Men nå etter valget trenger han snarere støtte i Europa og Vesten.