KLIMAKUTT: Senterpartiet og bondeorganisasjonene reagerer på at Regjeringen har lagt klimaavgift på biologiske prosesser i potten i forhandlingene om klimakutt i landbruket. Her er Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum med ei ku. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
KLIMAKUTT: Senterpartiet og bondeorganisasjonene reagerer på at Regjeringen har lagt klimaavgift på biologiske prosesser i potten i forhandlingene om klimakutt i landbruket. Her er Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum med ei ku. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Truer med skatt på ku-rap

Hvis ikke jordbruket blir med på en klimaavtale, kommer det CO2-avgift på landbruket. Biffavgift, sier Senterpartiet.

Regjeringen har en klar beskjed til landbruket: Får vi ikke til en avtale som reduserer klimagassutslippene, blir det CO2-avgift på landbruket.

Det kan bety avgift også på biologiske prosesser, som vil si at utslipp fra ku og sau, ja, raping og promping, får klimaavgifter.

Punktet i regjeringsplattformen har allerede skapt vond lukt i forhandlingene som pågår mellom Regjeringen og landbruksorganisasjonene.

– Vi stusset på det punktet. Dette bidrar ikke positivt inn i forhandlingene, det skal jeg driste meg til å si. Det skapes et varsel om at «dere må akseptere avtalen». Det gjør det ekstra vanskelig når vi er i forhandlinger, sier Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag til Dagbladet.

Sp: «Biffavgift»

Da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor høst vedtok et stort flertall på Stortinget, inkludert samtlige regjeringspartier, at biologiske prosesser ikke skal ilegges klimaavgift. Men det er nå igjen et åpent spørsmål.

– Avgift på dette kaller jeg «biffavgift». Det handler om utslipp som kommer fra kua og sauen. Jeg frykter at en slik avgift vil få produksjonen til å falle i Norge og importen til å gå opp. Kjøtt vil da bli importert, som er produsert med høyere CO₂-utslipp, med dårligere dyrevelferd og mer antibiotika, sier Geir Pollestad i Senterpartiet.

– Det er en svær pisk regjeringen truer med. Jeg har vanskelig for å forstå at forhandlingene mellom Staten og landbruket kan bli reelle framover, slår Pollestad fast.

Høyre: – På tide

Norsk jordbruk slipper ut 4,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i året, noe som er 18 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor.

Skal Norge oppnå sine utslippsmål, må landbruket bidra, slår Høyres klimapolitiske talsperson fast.

– Det er veldig viktig at landbruket bidrar, og det er norske bønder fullt klar over. Derfor er klima-engasjementet i landbruket stort. Vi skal altså kutte 45 prosent i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Vi har elleve år på oss, så denne prosessen begynner ikke ett minutt for tidlig, sier Stefan Heggelund til Dagbladet.

– Ser du forskjellen på å legge klimaavgifter på bruk av fossilt brennstoff og biologiske prosesser?

– Ja. Og så får vi se hvordan den endelige innretningen på avgiften blir, det er tross alt ikke bestemt ennå. Samtidig bidrar begge til klimagasser, så det er absolutt en relevant diskusjon. Jeg er ganske forbauset over at Pollestad følger så lite med på utviklingen i landbruket, det forskes nå mye på løsninger som vil gi mindre utslipp fra biologiske prosesser, sier Heggelund.

Frykter lavere produksjon

Godli i Småbrukarlaget reagerer spesielt på at en klimaavgift på norsk landbruk kan føre til lavere produksjon i Norge – og mer import.

– Hva tenker du om at dette i utgangspunktet bare vil gjelde norsk kjøtt og ikke importert?

– Det vil være helt uakseptabelt. Det er bonden som blir skadelidende, sier Godli.

Senterpartiets Pollestad mener biologiske prosesser ikke kan sammenliknes med å brenne olje og gass.

– Det regjeringen snakker om nå er å kutte utslippene ved å få ned produksjonen. Norge er et gress-land, med veldig få områder som er egnet til korn. Gress må gjennom et dyr for å brukes til menneskemat, sier Pollestad.

Og da kommer det naturlige utslipp.

Heggelunds fem klima-teser

Stefan Heggelund i Høyre mener landbruket ikke alene må dra lasset for å få ned de norske klimautslippene. Han har en liste over fem saker klimaminister Ola Elvestuen (V) for all del ikke må glemme.

1. Biodrivstoff uten palmeolje fra 2020.

- Transport har størst utslipp i ikke-kvotepliktige sektor og biodrivstoff må helt klart være en del av løsningen. Vi kan ikke basere oss bare på elbiler, men trenger også bærekraftig norsk produksjon av biodrivstoff. Men palmeolje må fases ut så raskt som mulig, sier Heggelund.

Stefan Heggelund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Stefan Heggelund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

2. Vinne alle dragkampene om jernbane innad i regjeringen.

- Flere som pendlere til og fra storbyene bør ta toget i stedet for bilen. Vi er avhengig av at trykker holdes oppe på dette området.

3. Elektriske fly på norske rullebaner.

- Vi skal klare kortbanenettet, som typisk vil si Nord-Norge. Vi kan ta med oss lærdommen fra elbil-revolusjonen over til el-fly.

4. Ladestasjoner rundt om i hele landet. Det offentlige skal finansiere ladestasjoner i borettslag og sameier.

- Vi må bli kvitt rekkeviddeangsten og sørge for at alle i Norge kan lade bilen sin, slår Heggelund fast.

5. Kjempe for 55% kutt i EU og 45% kutt i Norge.

- Norge bør jobbe for å øke EUs samlede ambisjonsnivå til 55 prosent. De store debattene i Norge er hvor mye man skal bidra med utslippskutt i utlandet eller i Norge. Det er ikke noen forskjell.

- Hvorfor skal vi kutte så mye i Norge når det er billigere å bidra til kutt i andre land?

- Skal man globalt sett nå målene, må alle land kutte i sine utslipp. Det gjelder også Norge, selv om vi er et lite land må vi bidra med våre kutt. Så gjør vi det på en smart måte i Norge ved at vi skaper nye markeder som verden ser som eksempler. Elbil-revolusjonen har inspirert andre land, for eksempel, sier Heggelund.