GÅR MOT SØKSMÅL: Oljegiganten Shell trues nå av søksmål av en miljøorganisasjon som har gitt selskapet åtte uker til å legge om hele driften i en mer klimavennlig retning. Foto: Utrecht Robin/ Action press/ NTB Scanpix
GÅR MOT SØKSMÅL: Oljegiganten Shell trues nå av søksmål av en miljøorganisasjon som har gitt selskapet åtte uker til å legge om hele driften i en mer klimavennlig retning. Foto: Utrecht Robin/ Action press/ NTB ScanpixVis mer

Truer Shell: - I 30 år har de visst at de skaper klimaendringer

Nå går det mot søksmål mot oljegiganten.

(Dagbladet): Royal Dutch Shell, oftest bare kalt Shell, er et av verdens største oljeselskaper. De er også, ifølge en rapport fra organisasjonen CDP, en av verdens største forurensere.

Ifølge rapporten står Shell alene for rundt 1,7 prosent av de globale utslippene av klimagasser fra 1988 til 2015.

Nå har den nederlandske delen av miljøvernorganisasjonen Friends of the earth varslet at de vil gå til søksmål mot Shell, med mindre oljeselskapet legger om forretningsstrategien i løpet av åtte uker.

Søksmålet føyer seg inn i en global trend der organisasjoner og privatpersoner går til søksmål mot stater og selskaper, og forsøker å stille dem til ansvar for pågående og framtidige klimaendringer.

- Norge er eksponert

Ingrid Lomelde, Miljøpolitisk leder i Verdens naturfond (WWF), kaller det en spennende utvikling.

- Jeg tror at de som går til sak ser på det som en siste utvei. Ingen går til søksmål bare for å lage show, sier hun.

- Konsekvensene av klimaendringer begynner å bli så tydelige og alvorlige, og skaper så store materielle og økonomiske problemer, for eksempel flom som gjør skade på infrastruktur, at jeg tror vi må forvente flere søksmål.

Fordi Norge gjennom så mange år har tjent så mye penger på olje, tror Lomelde at også Norge er eksponert for klimasøksmål fra utlandet.

- Det er en type klimarisiko vi ikke har veldig mye diskusjon om, sier hun.

- Men vi er verdens sjuende største eksportør av klimagassutslipp, vi har et av verdens største oljeselskap, og verdens største investeringsfond som har tjente sine penger på produksjon av klimagassutslipp. Det er ikke unaturlig at både enkeltmennesker og stater kan rette blikket mot Norge.

- En av de største klimaforurenserne

Gruppen som saksøker Shell, krever at oljeselskapet legger om driften og endrer planer og investeringer, slik at de driver i tråd med klimamålene i Parisavtalen.

«Shell hevder de vil holde seg til målene i Parisavtalen, men slipper ut to ganger så mye drivhusgasser som Nederland totalt, og de fortsetter å bore etter mer olje og gass», heter det i en uttalelse fra gruppen.

«Ved å fortsette å hente opp fossile brennstoffer, undergraver de muligheten vi har til å unngå klimakatastrofe», skriver de.

Freek Bersch, kampanjeleder for søksmålet, sier til Dagbladet at de går etter Shell fordi selskapet historisk er en av de største klimaforurenserne i verden.

- I 30 år har de visst at fossile brennstoffer skaper klimaendringer, likevel har de latt være å handle. I stedet har de forsøkt å forsinke overgangen til et bærekraftig samfunn, ved å lete etter mer olje og gass, åpne nye felter, og drive lobbyvirksomhet mot bærekraftig energi, og strengere klimamål.

- Tror vi har loven på vår side

Nylig avslørte den nederlandske avisa De Correspondent en konfidensiell intern rapport Shell lagde i 1988.

Ifølge nettstedet Climatefiles, som har publisert rapporten, viser den hvordan Shell allerede da var klar over at global oppvarming ville få alvorlige konsekvenser, og at bruken av fossile brennstoffer var en stor bidragsyter til utslippene av klimagasser.

Freek Bersch i Friends of the earth tror de har en sterk sak.

- Vi har undersøkt grundig hvordan vi kan holde et selskap ansvarlig for klimaendringer, og jeg tror vi har loven på vår side, sier han.

Shell: - Vi støtter opp om Parisavtalen

Dagbladet har stilt flere spørsmål til Shell om anklagene fra Friends of the earth. Shell svarer ikke på spørsmål, men en talsperson for selskapet sendte denne uttalelsen:

«Shells posisjon på klimaendringer har vært en del av offentligheten i flere tiår. Vi støtter sterkt opp om Parisavtalen og samfunnets behov for overgangen til en lavkarbon-framtid, samtidig som vi gjør de sosiale og økonomiske fordelene med energi, tilgjengelig for alle.

En suksessfull navigering gjennom denne doble utfordringen, krever solid politikk fra myndigheter, og et kulturelt skifte for å drive fram lavkarbon-alternativer for bedrifter og konsumenter. Det krever samarbeid mellom alle deler av samfunnet.»

Talspersonen viser også til et foredrag av Shells toppsjef Ben van Beurden, der van Beurden blant annet forteller at Shells ambisjon er å redusere selskapets karbonavtrykk med 20 prosent innen 2035, og 50 prosent innen 2050.

Shell lanserte nylig også et framtidsscenario de kaller «Sky», som ifølge Shell staker ut en mulig kurs for verden til å nå Paris-målene.

- Walk the walk

Gruppen selv omtaler søksmålet mot Shell som «banebrytende». Esmeralda Colombo, forsker på klimasøksmål ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen, er enig.

- Dette er en helt ny type klimaaksjon, sier hun.

- Jeg er ikke kjent med andre tilfeller der noen går til sak mot et enkeltselskap, og krever at de endrer seg for å forebygge ytterligere klimaendringer, sier hun.

Colombo sier miljøorganisasjonen i bunn og grunn ber Shell om å «walk the walk» ikke bare «talk the talk».

- Det handler om å ansvarliggjøre selskapene ved å be dem om å drive på en måte som er konsistent med det de lover at de skal gjøre. Shell sier at de anerkjenner og støtter Parisavtalen, men samtidig er investeringene deres tungt rettet mot fossil energi.

Hun mener søksmål som retter seg mot forebyggende tiltak kan være en god strategi.

- I stedet for å kreve erstatning for skader, slik vi har sett spesielt i klimasøksmål i USA, ber de selskapet endre måten de opererer på. Det er en tilnærming som er ute etter resultater, sier hun.

BONDE KREVER ERSTATNING: Den peruanske bonden Saul Luciano Lliuya har gått til sak mot det tyske energiselskapet RWE, og krever at de må bli med å betale for flomsikring av landsbyen hans i Andes-fjellene. Foto: Patrik Stollarz /AFP Photo / NTB Scanpix
BONDE KREVER ERSTATNING: Den peruanske bonden Saul Luciano Lliuya har gått til sak mot det tyske energiselskapet RWE, og krever at de må bli med å betale for flomsikring av landsbyen hans i Andes-fjellene. Foto: Patrik Stollarz /AFP Photo / NTB Scanpix Vis mer

Global trend

Det mulige søksmålet mot Shell føyer seg inn i en trend av klimasøksmål over hele verden. En av de mest kjente er også fra Nederland, den såkalte Urgenda-saken.

Der vant saksøkerne, nærmere 900 nederlendere, fram med krav om at den Nederlandske staten må forplikte seg til større kutt i klimagassutslippene.

Saken ble anket og det ventes en avgjørelse i løpet av året, ifølge nyhetsbyrået Reuters, som har laget en liste over fem klimasøksmål det er verdt å følge med på i år.

Den inkluderer blant annet den amerikanske saken «Juliana V. United States», der 21 tenåringer har gått til sak fordi de mener myndighetene ikke gjør nok for å sikre dem et levelig miljø i framtida.

På lista finnes også sak der den peruanske bonden Saúl Luciano Lliuya krever 17 000 Euro fra det tyske energiselskapet RWE.

Luciano mener RWE, på grunn av selskapets store utslipp av CO2, må være med og betale for flomsikring rundt landsbyen hans i Andesfjellene, som er truet av smeltevann fra en isbre.

30. november i fjor bestemte retten i den tyske byen Hamm at de vil høre Lucianos sak, ifølge The Guardian.

Norsk klimasøksmål anket

Her i Norge har Greenpeace og Natur og Ungdom gått til sak mot staten.

Det norske klimasøksmålet dreier seg om hvorvidt utdelingen av ti letelisenser i Barentshavet i 2016, bryter med Grunnlovens paragraf 112 om «retten til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».

Miljøorganisasjonene anket saken etter at de tapte første rundt i Oslo tingrett.

Torsdag denne uka kom beskjeden om at Høyesterett ikke tillater at anken blir fremmet direkte til landets øverste rettsinstans. Ankesaken vil i istedenfor gå i Borgarting lagmannsrett, men det er foreløpig ikke satt dato.